Moon surface

Lantanoider i høyteknologiprodukter

2. august 2010 av Ib Salomon

Noen av dem bruker vi bare ganske lite av og til helt spesielle formål – som for eksempel grunnstoff nr. 58, cerium. Cerium har vist seg uovertruffent som lighterstein – den lille steinen som lager gnisten i en lighter.

Cerium blir det neppe mangel på, for det er grenser for hvor mange lightere vi lager. Men andre grunnstoffer blir det stadig mer rift om, og hvis vi ser på prognosene som forutsier en verdensbefolkning på ni milliarder mennesker i 2050, kan det rett og slett bli en ekte mangel på enkelte grunnstoffer. Det gjelder bl.a. helium, grunnstoff nr. 2, som er så lett at det langsomt unnslipper til universet. Også fosfor, grunnstoff nr. 15, er det mulig at vi slipper opp for i løpet av noen tiår, om vi da ikke utvikler teknikker for innsparing og gjenvinning.

De sjeldne jordmetallene passer til vårt samfunn

Det er allerede mangel på gruppen av grunnstoffer som kalles lantanoider, eller sjeldne jordmetaller. Gruppen består av 15 grunnstoffer som har vist seg å ha egenskaper som er som skreddersydd til et høyteknologisk samfunn. Et av dem, neodym, inngår i magneter som overgår alle tidligere tiders magneter. Andre finnes det anvendelse for i sparepærer, TV-er, dataskjermer, lasere, superledere og solceller.

Total verdensproduksjon av lantanoider utgjorde 139 000 tonn i 2008, og stort sett alle kom fra Kina, som har verdens største forekomster. Disse voktes nøye, blant annet gjennom eksportforbud. Over hele verden snus hver stein i letingen etter andre steder som viser tegn til å ha forekomster av lantanoider. Denne gruppen grunnstoffer forekommer vanligvis som biprodukter til andre grunnstoffer – og gjerne i svært små mengder. Noen av de mest lovende funnene er gjort på Grønland, i Kvanefjeld sør i landet, men letingen er også i gang blant annet i Australia.

Plantene kan ikke leve uten fosfor

Mennesket er ikke alene om å ha stor appetitt på Jordens grunnstoffer. Også plantene tar for seg.

En plante trenger hele 17 grunnstoffer for å vokse, og ingen planter kan fullføre veksten hvis ikke alle er til stede. Tre av grunnstoffene skaffer plantene seg fra vann eller luft: hydrogen, oksygen og karbon. Nitrogen, fosfor og svovel tar planterøttene opp fra bakken, og uten disse tre grunnstoffene blir det ingen vekst. Andre kan den klare seg uten, om det ikke var for at den da får mangelsykdommer, for selv om det ofte er snakk om mikroskopiske mengder, spiller alle 17 grunnstoffene en viktig rolle.

En stor del av plantenes rotnett har rett og slett til oppgave å spore opp grunnstoffene de trenger litt av, og prøve å trekke dem ut av jordsmonnet, der de ofte kan ha sterke bindinger. Hvor mye ett eneste grunnstoff kan bety, sto med ett klart for planteforskerne da de begynte å fundere på hvorfor korn noen ganger trives spesielt bra under høyspentledninger. Forklaringen viste seg å være at kornet trengte kobber, og at ørsmå mengder kobber drysset kontinuerlig ned fra ledningsspennet.

Les mer om verdens grunnstoffer.

Havets hemmelighet

Over store deler av havbunnen verden rundt ligger det knoller fulle av verdifulle mineraler. Man mener eksempelvis at det ligger milliarder av tonn mangan i form av klumper på Stillehavets bunn. Knollene inneholder også jern, kobber, nikkel, kobolt, sølv og gull. Men de ligger dypt – stort sett på 4000–5000 meters dyp der vanntrykket er enormt. Utvinning er kanskje mulig ved at autonome roboter skyver knollene bort til en form for pumpestasjon, der de blir sugd opp gjennom lange rør.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: