Er glass i virkeligheten en væske?

I gamle vindusruter er glasset ofte tykkest nede. Jeg har hørt det er fordi glass er en væske, som siver nedover. Er det riktig?

1. september 2009

Glass er et merkelig stoff. Normalt skjelner vi mellom faste og flytende stoffer, men glass er faktisk begge deler, både – og. Vanlig vindusglass blir lagd av sand, soda og kalk som smeltes sammen ved cirka 1500 grader celsius. Etter at den flytende glassmassen er avkjølt, størkner den, men i motsetning til mange andre materialer skjer det uten at molekylene i glasset blir låst fast i et krystallgitter. Vi kan derfor godt betrakte glass som en underavkjølt væske. Men det er en meget stabil væske, for selv om molekylene ligger hulter til bulter, endres strukturen i glasset praktisk talt ikke. Beregninger har vist at det må gå millioner av år før det overhodet vil være mulig å måle noen utflyting av glasset. Det er derfor en myte at glass langsomt siver ned slik at det etter hvert blir tykkest nederst. Når glasset i kirkevinduer og andre gamle vindusruter ofte er tykkest nederst, er det fordi fremstillingen av vindusglass var håndverk i gamle dager. Først ble glasset støpt i en form, og deretter ble glasset valset og polert. Resultatet ble ruter som var svært uensartede i tykkelse. Når en glassmester skulle sette inn ruten, valgte han å sette den tykkeste enden av glasset ned for å gjøre ruten så sterk som mulig. I dag produseres vindusglass industrielt. Den flytende glassmassen trekkes opp fra store kar i lange, ubrutte baner som langsomt avkjøles for at det ikke skal bli spenninger i glasset. Tykkelsen på moderne vindusglass varierer med høyst en tidels millimeter, og det er så lite at det normalt ikke er mulig å måle det.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: