Fjernstyrt ubåt nådde bunnen

Fra Illustrert Vitenskaps årbok 2009: Da ubåten Nereus dykket ned i Challenger­dypet i Marianegropen i mai, var bunnen­ bokstavelig talt nådd. Stedet er det dypeste i verdens­havet, og selv om målingene varierer noe, blir dybden oftest angitt som 10 911 meter under havflaten. ­Nereus kom ned til 10 902 meter, der den tilbrakte ti timer. Med seg opp hadde ubåten bunnprøver, som også inneholdt liv – blant annet en sjøpølse, som skal analyseres senere.

På bunnen er trykket ekstremt – cirka 1000 ganger høyere enn ved havoverflaten. ”Det tilsvarer at du plasserer tre ­firehjulstrekkere på stortåen,” som Andy Bowen, en av ­forskerne bak den nye ubåten, uttrykte det.

På grunn av trykket var Nereus utstyrt med en lang rekke tekniske finesser. Blant annet var de vitenskapelige instrumentene innkapslet i keramisk materiale slik at de tålte presset. ­Samtidig sørget 1500 hule keramiske kuler i skroget, hver på størrelse med en appelsin, for å gi fartøyet så stor oppdrift at det stort sett var vektløst i vannet.

Det høye trykket på bunnen av havet gjør også at vi har begrenset kunnskap om geologien og livet i dyp­havet. Spesielt­ de dype, bratte gropene, som Stillehavet er rikt på, er stort sett ukjent område for oseanografene. Men takket være Nereus har forskerne nå fått et fartøy som kan ferdes overalt i verdenshavet. Det er meningen at Nereus og ­eventuelle søsterfartøyer skal spille en stor rolle i utforsk­ningen av havets dypeste steder i de neste årene.

Ubåten er designet av forskere ved Woods Hole Oceano­graphic­ Institution i USA, et av verdens ledende sentre for utforskning av havet. Den er en såkalt ROV, remotely operated vehicle (fjernstyrt fartøy). Fjernstyringen foregår gjennom en ultratynn optisk kabel, som er 40 kilometer lang. Gjennom kabelen kan fors­kerne sende ordrer ned til Nereus, som sender bilder av høy kvalitet tilbake. Nereus­ er imidlertid også bygd slik at den kan fungere uten kabel på mindre dybder, noe som gir den større bevegelsesfrihet­.

Nereus, her under testing, er oppkalt­ etter en gresk havgud som har en manns torso og en fisks hale.