Hvor små detaljer kan man se i et teleskop?

Er det i teorien mulig å konstruere så store og kraftige teleskoper at man kunne sett for eksempel en maur på Månen?

1. september 2009

Oppløsningen i et teleskop, altså dets evne til å skjelne detaljer, kan bli så stor man bare kan tenke seg – begrensningen ligger naturligvis i teleskopets fysiske størrelse. Oppløsningen angis som et vinkelmål som er et uttrykk for hvor mye plass et objekt må ta i teleskopets synsfelt for å skjelnes fra omgivelsene. Jo lenger unna objektet er, desto mer plass må det ta og større må det være for å bli sett. Med store teleskoper kan man se små detaljer med svært liten vinkelutstrekning, som angis i buesekunder, der ett buesekund er én 3600-dels grad. Den teoretiske grensen for oppløsningen bestemmes av diffraksjonen i teleskopet og avhenger av lysets (strålingens) bølgelengde og teleskopets diameter. Et teleskop plassert på jordoverflaten vil få et sløret og uskarpt bilde på grunn av den urolige luften i atmosfæren. For romteleskoper som Hubble ligger oppløsningen på rundt 0,04 buesekunder, tilsvarende 75 meter på Månen. Hubble-teleskopet vil altså kunne se en struktur på størrelse med en fotballbane på Månen. Men ønsker man å betrakte mulige månemaur, må man ta i bruk et romteleskop med et 38 kilometer bredt speil!

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: