CERN-forskere fanger antihydrogen

I big bang ble det skapt like mye stoff som antistoff, men nå finnes det bare stoff i universet. Fysikerne har hatt et forklaringsproblem, men nå har forskere ved CERN fanget antihydrogen i et magnetfelt og kan studere antistoffet på nært hold.

CERNS store eksperiment ALPHA, har nå klart å få tak i antihydrogen med kraftige magneter.
BRICE/Cern
CERNS store eksperiment ALPHA, har nå klart å få tak i antihydrogen med kraftige magneter.

Fysikerne ved det europeiske forsk­ningssenteret CERN i Sveits har klart å skape og fange inn antihyd­rogen. Og selv om fangsten bare var 38 antiatomer som ble oppholdt i skarve 172 millisekunder, er det likevel litt av en sensasjon. Antiatomer er nemlig uhyre vanskelige å temme, for de forsvinner i den samme brøkdelen av et sekund som de får kontakt med normal materie.

Når antimaterien er under kontroll, blir det mulig å se hvordan den oppfører seg. Forskerne vil gjerne sammenligne antihydrogenet med ordinært hyd­rogen for å sjekke en mulig forskjell på hvordan atomer og antiatomer vekselvirker med fotoner.

”Finner vi en forskjell på hydrogen og antihydrogen, betyr det at vi har oversett noe i den såkalte standard-modellen over hvordan universet er konstruert,” sier Jeffrey Hangst som leder forsøket i CERN parallelt med yrket som lektor i fysikk ved Aarhus Universitet.

Naturen foretrakk materie

Resultatet kan hjelpe fysikerne til å forstå hvorfor alt rundt oss består av materie, og at det stort sett aldri blir observert antimaterie i naturen. Det er litt av et mysterium, for det burde egentlig vært like mye materie som antimaterie. Av en eller annen grunn har naturen foretrukket materien fremfor antimaterien.

”Det er en uforklarlig asymmetri,” sier Jeffrey Hangst. ”Vi mangler modeller som peker i riktig retning, så vi er nødt til å prøve oss frem og se hva som skjer. Vi leter etter ny fysikk – ting ingen har tenkt på før,” understreker Hangst.

Antihydrogen er det enkleste antiatomet. Mens et ordinært hydrogenatom be­står av et elektron knyttet til et proton, er antihydrogen et positron – elektronets antipartikkel – knyttet til et antiproton.

Positroner sendes ut ved visse former for radioaktivt henfall, og antiprotoner kan skapes når protoner tilføres energi i en partikkelakselerator og deretter kolliderer med metall. Det er etter hvert blitt nesten rutine å fremskaffe antiprotoner og positroner, men det blir straks verre å kombinere dem til antihydrogen og ikke minst å holde på disse antiatomene.

Side 1: CERN-forskere fanger antihydrogen
Side 2: 10 millioner partikler dannet par

Nytt våpen mot virus

Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.

Få et gratis prøvenummer

Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.

Påmelding nyhetsbrev

Gratis nyhetsbrev fra Illustrert Vitenskap. Påmelding her

Gallup

Følg med i Rombloggen

Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.

National Geographic

Haier eter gris på havbunnen

Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.

Bestill nå: Få valgfri pakke + ekstra premie

Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.

Mangler du en gave til fødselsdagen?

Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.