Grunnforskning

Side 1 av 6Neste
Kosmisk stråling gir flere skyer

06.05.2012.

Et eksperiment på CERN i Sveits støtter en teori om at Jordens temperatur svinger med den kosmiske strålingen fra Solen.

Les mer
Tung antimaterie setter rekord

13.03.2012.

Amerikanske fysikere har fremstilt de hittil tyngste antiatomkjernene.

Les mer
Lake Vostok: Hull gjennom isen til innsjøen

13.02.2012.

Russiske forskere har boret gjennom isen i Antarktis og nådd Lake Vostok. Les om bakgrunnen for prosjektet og Vostok-sjøen her. Du må ha en gratis profil på nettstedet for å laste ned artikkelen.

Les mer
FYSIKKEN står foran et veiskille

IV nr. 10/2011 s. 58-77.

Fysikken har feiret ufattelige triumfer. Likevel opplever vitenskapen for tiden
et stort dilemma. Skal fysikerne fortsette jakten på ”teorien om alle ting”? Eller skal de i stedet holde seg i laboratoriet og konsentrere seg om å skape konkrete oppfinnelser til alles beste? Alternativ to er absolutt det billigste og dessuten det mest fristende for politikere og industri. Men de færreste fysikere liker tanken
på å gi opp der Einstein slapp. Les om fysikkens store utfordringer. Og om hvilken utvikling som ble sluppet løs da Newton formulerte sin lov om gravitasjon –
som kanskje vil kulminere med fysikernes forståelse av nettopp gravitasjonen.

Les mer
Har DU kontroll på fysikken?

27.06.2011.

Hva er tid? Finnes det intelligent liv i rommet? Følg med når professor Stannard Russell fra Storbritannia utforsker noen av fysikkens store spørsmål i små videoer.

Les mer
CERN-forskere fanger antihydrogen

06.05.2011.

Mikroskopisk antihydrogen fanget i et kort øyeblikk skal hjelpe forskere med å forklare hvorfor naturen nesten bare inneholder stoff og ikke antistoff.

Les mer
Antihydrogenet gikk i fellen

IV nr. 7/2011 s. 60-61.

I big bang ble det skapt like mye materie som antimaterie, men i dag er det bare materie å finne
i universet. Fysikerne har hatt et forklaringsproblem, men nå lysner det. Forskerne ved CERN har
klart å fange antihydrogen i et magnetfelt, og kan nå studere antimateriens natur på nært hold.

Les mer
Jakt på nøytrinoer under Sydpolen

05.04.2011.

Nøytrinodetektor avslører partikler med indirekte stråling.

Les mer
Fremtidens supermateriale får nobelprisen

07.10.2010.

Les og last ned Illustrert Vitenskaps store bakgrunnsartikkel om vidundermiddelet grafen

Les mer
Intens er jakten på grunnstoffer

17.08.2010.

Vi tærer hardt på Jorden beholdning av grunnstoffer. Men ved gjenbruk og nye utvinningsmetoder, vil vi forhåpentlig ikke slippe opp for dem.

Les mer
Gull i tall

25.02.2010.

Visste du at det må brytes cirka 1 tonn malm for å få nok gull til en giftering? Oppdag tallene rundt gullet her.

Les mer
Nøytrinoene spøker ennå

IV nr. 18/2010 s. 36-39.

Nøytrinoene er ikke lette å bli klok på. Det må selv de glupeste fysikere innrømme,
for eksperimentene med de spøkelsesaktige elementærpartiklene gir gang på gang de
mest overraskende resultater. Nøytrinoene har vist seg å kunne skifte identitet i fart,
og kanskje finnes det enda flere typer nøytrinoer enn forskerne til nå har trodd.

Les mer
Universets skjulte dimensjoner

IV nr. 10/2010 s. 18-25.

Dimensjoner er noe mye mer enn lengde, bredde og høyde. Etter Einstein gikk det fullstendig inflasjon i universets
proporsjoner, og i dag hevder fysikerne at vi lever i en
nidimensjonal verden. Bare på den måten kan de bygge
inn alle kjente naturkrefter i én sammenhengende teori.

Les mer
Superatomer gir ny kjemi

IV nr. 6/2010 s. 38-39.

Amerikanske forskere har nå klart å få visse grunnstoffer til å oppføre seg som helt andre
grunnstoffer. Det kan blant annet brukes til raskere datamaskiner og bedre rakettdrivstoff.

Les mer
Magnetfelt skaper strøm

IV nr. 18/2009 s. 62-63.

Vår tids batterier lades opp ved hjelp av kjemiske reaksjoner. Det går langsomt og medfører
betydelige energitap. I et nytt såkalt spinnbatteri fikser et magnetfelt ladingen på få sekunder.
Det åpner på lengre sikt fantastiske perspektiver for både bærbare PC-er og elektriske biler.

Les mer
Atomur sprenger grensene for presisjon

IV nr. 14/2009 s. 38-41.

Nye optiske atomur som er basert på lynraske frekvenser i synlig lys, kan bli så nøyaktige at de ennå ikke ville ha saktnet et kvart sekund om de hadde vært satt i gang samtidig med big bang. Urene kan snart brukes til blant annet målinger av Jordens gravitasjonsfelt.

Les mer
Magneter med bare én pol

IV nr. 2/2010 s. 68-69.

Kan fysikerne finne en partikkel med bare én magnetisk ladning, en magnetisk monopol, vil flere
av fysikkens lover bli langt mer forståelige. Nå har forskerne funnet noe som til forveksling ligner.

Les mer
Tvunget til gulljakt

IV nr. 8/2000 s. 38-43.

Når avlingene er i hus, venter et halvt års tørke og arbeidsledighet for verdens fattigste bønder i Niger i VestAfrika. For å tjene noen kroner prøver de lykken som gullgravere. Innsatsen er høy, men utbyttet er sparsomt.

Les mer
Naturens tidsmaskiner

IV nr. 11/2002 s. 32-37.

Drømmen om å reise i tiden kan muligens gå i oppfyllelse. Hvis det er som relativitetsteorien sier,
finnes det kanaler som forbinder nåtid, fortid og fremtid. Hittil har man ment at snarveiene er for små og flyktige til å fungere som tidsmaskiner. Men nå har en fysiker bevist at de såkalte ormehullene kan holde seg vidt åpne.

Les mer
Eksplosiv ny forskning i fusjonsenergi

IV nr. 1/2009 s. 22-27.

Drivhuseffekt, minkende oljereserver og økt global befolkningsvekst forsterker behovet for nye energikilder. Store testanlegg i Europa og USA skal nå vise at fusjonsenergi kan spille en hovedrolle i verdens fremtidige energiforsyning. Siste nytt er et banebrytende anlegg, HiPER, som skal produsere mer og billigere energi enn andre fusjonskraftverk.

Les mer
Side 1 av 6Neste