Hvordan virker et elektronmikroskop?

I et tradisjonelt optisk mikroskop blir objektet gransket i synlig lys med bølgelengder fra 400 til 700 nanometer. Lysets beskaffenhet setter grenser for hvor små ting det er mulig å undersøke i tradisjonelle lysmikroskoper. Lyset blir nemlig spredt når det passerer de sirkulære åpningene i mikroskopet – et fenomen som kalles diffraksjon. Det betyr at det minste objektet man kan skjelne i et lysmikroskop, måler rundt halvparten av bølgelengden til det synlige lyset, altså omkring 200 nanometer. I et elektronmikroskop er lysstrålen erstattet av en elektronstråle.

1. september 2009

I et tradisjonelt optisk mikroskop blir objektet gransket i synlig lys med bølgelengder fra 400 til 700 nanometer. Lysets beskaffenhet setter grenser for hvor små ting det er mulig å undersøke i tradisjonelle lysmikroskoper. Lyset blir nemlig spredt når det passerer de sirkulære åpningene i mikroskopet – et fenomen som kalles diffraksjon. Det betyr at det minste objektet man kan skjelne i et lysmikroskop, måler rundt halvparten av bølgelengden til det synlige lyset, altså omkring 200 nanometer. I et elektronmikroskop er lysstrålen erstattet av en elektronstråle. Bølgelengden i denne er uhyre liten, og oppløsningen kan bli så god som 0,07 nanometer. Derfor kan et objekt forstørres flere millioner ganger, mens grensen går ved omtrent 1000 gangers forstørrelse ved bruk av et lysmikroskop. Mens linsene i et tradisjonelt mikroskop består av glass, er de i et elektronmikroskop lagd av magnetiske spoler som konsentrerer og forskyver elektronstrålen før den treffer objektet.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: