nb_u40 CERN 01

Fra gudepartikkel til Internett

Verdens største fysikklaboratorium, CERN, fylte 60 år på mandag. Siden 1954 har anlegget på den sveitsisk-franske grensen vært bolig for noen av vitenskapens største oppdagelser.

2. oktober 2014 av Carsten Nymann

I juli 2012 brøt den samlede forskningsverdenen ut i jubel da representanter for Europas gigantiske laboratorium, CERN, kunne fortelle at den såkalte Higgs-partikkelen var funnet.

Identifikasjonen av den såkalte gudepartikkelen som gir andre partikler masse og forener elektromagnetisme med svak og sterk kjernekraft, var laboratoriets største hittil.

Men langt fra den eneste. I år fyller CERN 60 år, og vi har samlet et utvalg av de største oppdagelsene.

1973: Svake vekselvirkninger

Et av de første store gjennombruddene skjedde i 1973, da et apparat kalt Gargamelle-boblekammeret påviste såkalte nøytralstrømprosesser, som er noen svake vekselvirkninger mellom partikler.

Oppdagelsen bidro til å forene to av naturkreftene; elektromagnetisme og svak kjernekraft, og banet veien for neste store gjennombrudd:

1983: Bosoner støtter standardmodellen

I 1983 kunne CERN-forskere melde at de hadde identifisert to bosoner – spinnende partikler – som virker med svake krefter som nettopp nøytralstrømprosesser.

Oppdagelsen av de to W- og Z-bosonene underbygde ytterligere fysikernes såkalte standardmodell, som beskriver hvordan naturens byggesteiner påvirker hverandre.

Populært sagt var oppdagelsen av Higgs-partikkelen siste manglende brikke i standardmodellen.

1989: CERN-forskere ser spøkelser

I 1989 var CERN-forskere dessuten de første til å kartlegge hvor mange partikler som inneholder såkalte nøytrinoer – også kalt spøkelsespartikler.

Nøytrinoer skapes med kjerneprosesser som hovedsakelig finner sted på Solen. De har ingen elektrisk ladning og svært liten eller slett ingen masse – og de reagerer sjelden med andre partikler.

1995: All materie har antimaterie

I mange år var selve eksistensen av nøytrinoer sterkt omdiskutert, noe som også kan sies om antistoffet som det lyktes CERN å fremskape i 1995.

Antimaterie (eller antistoff) består av partikler med samme masse som materie (eller stoff), men med motsatt elektrisk ladning. Når de to møtes, tilintetgjør de hverandre, noe som i dag forsøkes brukt til strålebehandling av kreftpasienter.

1989: Internett var et forskningsredskap

Et siste, og nokså nærværende resultat av CERNs arbeid som er verdt å nevne, kom til verden i 1989 da den britiske forskeren Tim Berners-Lee fant opp Internett.

Berners-Lee var tilknyttet CERN og ønsket å bygge opp et globalt nettverk der forskere kunne utveksle kunnskap. Men i 1993 ble WWW-programvaren lagt ut til fri benyttelse ... og resten er historie.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: