Hvorfor får atomskyen form som en sopp?

1. september 2009

En atombombe utløser en ufattelig mengde energi på svært kort tid. Energien gir luften en så høy temperatur på eksplosjonsstedet at dens massetetthet faller betraktelig i forhold til luften omkring. Den varme luftsøylen vil derfor stige til værs som varmen i en skorstein. Søylen stiger gjennom atmosfærens nederste lag, som kalles troposfæren. Med seg til værs trekker den varme luften både jord og stein, støv, røyk og all slags skrap etter det som eksplosjonen pulveriserte. Det gjør at luftsøylen blir synlig. Luften avkjøles i takt med at den stiger, helt til søylen i cirka 10 kilometers høyde møter overgangen til det neste laget i atmosfæren. Denne skillelinjen heter tropopausen. Der begynner lufttemperaturen å stige igjen, noe som legger et lokk på oppvindene og får skyen til å bre seg sideveis. På den måten dannes selve hatten på soppen høyt over tropopausen i det laget av atmosfæren som heter stratosfæren. Hele prosessen går veldig kjapt. Alt tre og et halvt minutt etter eksplosjonen er det etablert en atomsopp. For øvrig er det ikke bare atombomber som kan danne soppskyer. Også etter eksplosjoner med store mengder konvensjonelt sprengstoff kan det oppstå slike skyer, på samme måte som naturen produserer dem under store vulkanutbrudd. Den første beretningen om en soppformet sky kom fra en som var vitne til Vesuvs utbrudd i år 79.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: