nb_u14 Atomic bomb

Ulmende atom-uro i Midtøsten

Dagene frem til påske var preget av intense forhandlinger om fremtiden for Irans atomprogram. Emnet er ømtålelig fordi det bare er marginale forskjeller mellom kjernekraft og kjernevåpen.

31. mars 2015 av Carsten Nymann

USA, Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Russland og Kina har nylig vært involvert i vanskelige forhandlinger om Irans atomprogram.

Dilemmaet går ut på at hvis et land først mestrer kjernekraften, vil det så godt som også være i stand til å bygge atombomber.

Prinsippene bak atomkraftverkene som i dag leverer rundt 17 prosent av verdens elektrisitet og bombene, som i 1945 la de japanske byene Hiroshima og Nagasaki i ruiner, er nemlig de samme.

Energi ved å smadre atomer

Energiutladningen som enten eksploderer eller driver turbiner i et atomkraftverk, bli til ved å ødelegge - eller spalte - atomkjernen i uran eller plutonium.

En atomkjerne består av protoner og nøytroner, som den bruke masse energi på å holde samlet.

Mot slutten av annen verdenskrig fant fysikerne ut at de ved å skyte et ekstra nøytron inn i kjernen på en bestemt utgave av grunnstoffet uran kunne spalte atomet slik at energien ble frigitt.

Spaltet atom skapte kjedereaksjon

Sammen med energien kom det også tre ganger så mange frigitte nøytroner, disse boret seg inn i urankjerner og repeterte spaltingen. På den måten hadde forskerne satt i gang en kjedereaksjon.

Med tilstrekkelig mye uran vil prosessen - som kalles fisjon - være selvgående, og i den første atombomben fikk fisjonen lov til å løpe løpsk inntil den resulterte i en ekstremt kraftig eksplosjon.

Reaktoren i et atomkraftverk er i virkeligheten en atombombe som holdes under streng kontroll. Foto: Smileus / Shutterstock.

Atomkraftverkene kontrollerer prosessen

I et atomkraftverk er selvgående fusjon selve drivkraften, men da holder fysikerne kjedereaksjonen under kontroll ved å gi uranet tilskudd av staver av grunnstoffene hafnium, kadmium eller bor som absorberer noen av frie nøytronene.

Den nære sammenhengen mellom atomkraft og -våpen har fått enkelte forskere til å foreslå at man i stedet for uran skal satse på grunnstoffet thorium som er vanskeligere å bruke i våpen.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: