Energi & transport

  • Side 1 av 2Neste
  • Metroer i tall

    30.08.2010.

    Tunnelbaner er dyre å bygge, men til gjengjeld den mest effektive formen for transport i verdens storbyer.

  • Maskinen er bare så vidt synlig over havflaten.

    Bølgeslag skaper elektrisitet på land

    24.08.2010.

    Ny bølgefanger fra skotsk firma produserer massevis av grønn energi

  • Katamaranen er 31 m lang og nesten 15 m bred. Hele dekket er utstyrt med solpaneler.

    Solceller sender ny katamaran Jorden rundt

    26.07.2010.

    Verdens største soldrevne skip, PlanetSolar, legger ut på spektakulær jomfrutur i 2011.

  • De nye solcellene er mye raskere å montere enn de gamle solpanelene.

    Solceller fungerer som takstein

    17.03.2010.

    En ny type solceller kan legges av vanlige håndverkere

  • Vill amfibiebil går i 100 km/t

    15.02.2010.

    Python-amfibiebilen - leketøy for den fartsglade

  • Elbilen vil redusere utslippet av CO₂ i trafikken betydelig – særlig ladet med strøm fra fornybare energikilder.

    Vi må kjøre på ren strøm

    08.12.2009.

    Personbilen er faktisk kommet for å bli, så selv om vi bygger ut kollektivtrafikken, må vi finne tekniske løsninger som gjør bilen miljøvennlig. Det beste alternativet er sannsynligvis elbilen.

  • Sportsbilen Koenigsegg Quant er svensk, soldrevet og foreløpig bare en prototyp.

    Soldrevet superhybrid fra Sverige med 512 hester

    03.11.2009.

    Sportsbilen Koenigsegg Quant ble presentert som prototyp i år, og sannsynligvis blir den også en realitet.

  • Richard Jenkins kjører fortere enn vinden i vinddrevne The Greenbird.

    Vinddrevet kjøretøy med ny rekord

    26.10.2009.

    På en tørrlagt sjø i USA har det lykkes å oppnå nesten 203 kilometer i timen med vindkraft

  • Global oppvarming gir grønn energi

    IV nr. 7/2005 s. 66-67.

    Endringene i klimaet får verdens isbreer til å smelte. Enorme ismasser blir til vann, og nå arbeider forskerne med å utnytte nedsmeltingen. Nye polare kraftverk skal bruke brevannet
    til å skape elektrisitet som skal benyttes til produksjon av hydrogen.

  • Bølgekraft foran gjennombruddet

    IV nr. 15/2006 s. 50-53.

    Bølgekraft kan dekke en tidel av verdens strømforbruk, og etter 30 års forsøk med flere dramatiske forlis skal de første store kommersielle anleggene nå testes på åpent hav. To anleggstyper, sjøslangen og bølgedragen, kjemper om å bli hersker over bølgene.

  • Kraftverk går i bane

    IV nr. 9/2002 s. 38-41.

    Enorme satellitter som fanger opp sollys og sender energi ned
    til Jorden som mikrobølger – det har i tiår vært ingeniørenes
    utopiske drøm. Nå ser det ut til at det ville prosjektet endelig kan
    bli teknologisk mulig. Japanske og amerikanske forskere håper at
    de første satellittene kan være klare allerede om 40 år.

  • Tikkende klimabombe kan gi oss oseaner av energi

    IV nr. 1/2004 s. 64-65.

    Skjult i havbunnen finnes det en overraskende type frosset naturgass som kan utsette klodens energikrise med flere tiår. Gassen finnes i form av kjempestore klumper metanholdig is som man lenge har ansett det for umulig å utnytte. Men nå ser en ny teknikk ut til å kunne forvandle en tikkende klimabombe til et viktig råstoff.

  • Underjordisk is strutter av energi

    IV nr. 11/2009 s. 70-73.

    Under tundraen i Arktis og på verdens kontinentalsokler ligger det dobbelt så mye naturgass bundet i metanis som hele verdens samlede reserver av kull, olje og gass. Bare noen få prosent av metanisen kan gi tilstrekkelig energi til flere generasjoner.

  • Saltkraft får debut i Norge

    IV nr. 7/2008 s. 72-75.

    Verdens første saltkraftverk skal innvies i år. Anlegget blir lagt nær Oslo og skal utnytte energien som utløses når ferskvann og saltvann møtes. Bare for få år siden betraktet forskerne saltkraft som en kuriositet – nå regnes den som en lovende energikilde som kan få global betydning.

  • Vindenergien legges på lager

    IV nr. 17/2007 s. 56-57.

    Nå kan vindmøller levere strøm også når det er vindstille. En ny generasjon oppladbare batterier har vist seg ideelle for oppbevaring av overskuddsenergi fra vindmøllene.

  • Drager skal høste energi fra vinden

    IV nr. 9/2009 s. 38-41.

    I høyden blåser det kraftig, og vinden er stabil. Nå
    vil nederlandske forskere utnytte vindens styrke og skape energi ved hjelp av kjempemessige drager.

  • Energikrisen er avblåst

    IV nr. 4/2004 s. 70-75.

    1980-årenes pessimisme på energiområdet er avløst av
    oppfinnsomhet og optimisme. I dag kommer en stadig større del av energien vår fra solen, vann og vind. Men også helt nye energikilder er på vei og i ferd med å bli lønnsomme.

  • Vi svømmer i ren energi

    IV nr. 12/2001 s. 54-61.

    Om noen få år vil bruken av fornybare energikilder eksplodere. Med enorme anlegg
    av vindmøller, solceller og bølgekraftverk er det mulig å suge kraft ut av ren natur uten avfallsprodukter. Ved hjelp av sand kan kraft overføres til alle steder der det er bruk for den.

  • 1000 m høyt tårn skal gjøre luft om til strøm

    IV nr. 8/2002 s. 20.

    Genial konstruksjon kan utvinne energi fra varm ørkenluft

  • Oseaner av ressurser

    IV nr. 1/2002 s. 70-75.

    Havet er naturens største forrådskammer. Under den salte overflaten bugner det ikke bare av fisk – her er det også en overflod av råstoffer, energi, drikkevann og lagerplass.

  • Side 1 av 2Neste

Velkommen til nr. 13/2010

Illvit: Les blant annet om maneter som opptrer som klimavoktere, om løsningen på migrenens mysterium og om en gammel plage som er vendt tilbake.

Påmelding nyhetsbrev

Gratis nyhetsbrev fra Illustrert Vitenskap. Påmelding her

Gallup

Forskerne kan forbedre hukommelsen hos mus og mennesker med genmanipulering og piller. Ville du sagt ja til en slik behandling?


2 x Illustrert Vitenskap + valgfri velkomstpakke = kr 39,50

Diverse: Få de første to numrene og velg ut én av tre velkomstpakker for bare kr 39,50.

Hent artikkelserien "... i tall"

Illvit: Visste du at man kan være så heldig å se 20 stjerneskudd i sekundet under en meteorstorm?