Drone X-47B

Droner går i krig

Ubemannede fly inntar stadig flere områder. Forsvaret bruker droner som både spion- og kampfly, men også vitenskap og ordensmakt tar nå til seg de avanserte robotflyene.

12. august 2014

Et intelligent jetfly letter i grålysningen fra et hangarskip i Middelhavet. Robotflyet setter kurs for en slagmark i Afghanistan, 2000 kilometer borte. Samtidig fører en biolog et robotfly utstyrt med HD-kamera inn over en ugjennomtrengelig regnskog på Ny-Guinea. I London skaffer et robothelikopter oversikt over trafikken i millionbyen.

Slik vil hverdagen snart se ut for fremtidens droner. De stadig mer avanserte robotflyene kan påta seg oppdrag for både forsvar og forskning, og finner snart sin plass i vårt ordinære hverdagsliv.

Droner har mikrochip som hjerne

De har en hjerne av kraftige mikrobrikker og er rustet til tennene med minisensorer. Droneflyenes avanserte innmat er resultatet av et våpenkappløp mellom utviklere av smarttelefoner og nettbrett. Det har gitt en utvikling mot stadig mindre og kraftigere mikrobrikker med enda flere innebygde funksjoner. I dag er selv de minste droneflyene utrustet med GPS, magnetometer, gyroskoper, akselerometer og selvsagt et kompass.

Les mer: Få en oversikt over alle artikler om droner.

Droner bevæpnet til tennene

For mange er ordet drone ensbetydende med forsvarets førerløse fly. Dronene gjør det mulig å gjennomføre risikable luftangrep uten å sette flygeres liv på spill – og uten at det går ut over treffsikkerheten.

Det første angrepet med en drone fant sted i Afghanistan i november 2001 da en amerikansk drone drepte en Al-Qaidaleder, og da skjøt utviklingen fart. Ubemannede amerikanske bombefly har gjennomført angrepstokter i både Afghanistan, Irak, Pakistan, Somalia og Jemen. Bare i Pakistan har man foretatt omkring 300 luftangrep ved hjelp av droner. Dessuten har dronene utført et ganske enormt antall overvåkingsoppdrag.

De største dronene ligner nå til forveksling tradisjonelle kampfly – men minus cockpit og flyger. I fremtiden vil trolig bemannede og ubemannede kampfly operere side om side i luftkamper.

USA har ikke lenger monopol på militære droner

For et tiår siden hadde USA i praksis monopol på militære droner. Men tiden har gått. Over 70 land benytter seg nå av droner, og forsvarsanalytikere mener at et nytt våpenkappløp er i gang i det stille. Med et arsenal på 7500 droner er USA fremdeles klart i ledelsen, men over hele verden jobber forskere og teknikere med å utvikle nye droner. Et antall europeiske land er gått sammen om å utvikle dronen nEUROn. Den er på størrelse med et F-16-jagerfly og skal få stealth-egenskaper som gjør den usynlig på radar.

Utviklingen går ikke bare i retning av store ubemannede fly. Forsvaret benytter droner til svært ulike oppgaver og trenger både droner som beveger seg som fly og robothelikoptre som letter og lander vertikalt.

De minste militære dronene kalles nanodroner og veier bare 16 gram. De er i bruk som en slags flygende kikkerter og kan blant annet brukes til å undersøke om et hus er tomt for snikskyttere. Ekstremt høytflygende droner står også på militærmaktenes ønskeliste, for fra stor høyde kan kameraer fange en fabelaktig utsikt, og i motsetning til satellitter som hele tiden beveger seg, kan en drone henge over det samme området i lang tid. Det er derfor man nå forsker i droner som kan etterfylle drivstoff i luften.

Piloter er dyre – droner er billigere

Dronenes popularitet har også med prisen å gjøre. De er mye billigere både å anskaffe og holde på vingene enn kampfly og helikoptre. Flygere er kostbare både i utdannelse og vedlikehold. Politisk sett er dronene også enklere å ha med å gjøre – blir de en sjelden gang skutt ned, er det ingen pilot som kan miste livet.

På den annen side har dronebruken skapt store protester i de landene som er blitt angrepet. I oktober 2012 gikk man eksempelvis i protesttog i Pakistan, som har vært utsatt for over 70 droneangrep.

Selv om dronene sjelden skytes ned, er de ikke usårbare. Det viste et tilfelle i 2011 da det lyktes en gruppe studenter fra Texas å tilrane seg kontrollen over et robotfly. Det gjorde de ved hjelp av enkelt og billig datautstyr som klarte å forvirre flyets datamaskin så grundig at det, for å si det enkelt, mistet stedsansen.

Les mer: Dronen ligner en rovfugl

Vitenskapen har også trykket droner til sitt bryst. I Illustrert Vitenskaps artikkel "Dronene kommer" kan du bl.a. lese om forskere i Utah, USA, som bruker den store rovfugllignende AggieAir-dronen til å samle inn store mengder vitenskapelige data om store landområder:

Styrt av mobilbrikker

Smarttelefonkappløpet har gitt en utvikling av små, men svært avanserte elektroniske databrikker. Noen av dem kan brukes direkte i droner. Et fly beveger seg i tre dimensjoner – x-aksen, y-aksen og z-aksen – og derfor må det inneholde flere typer sensorer.

En GPS-brikke holder rede på flyets posisjon mens et magnetometer registrerer kursen i forhold til Jordens magnetfelt. Andre elektroniske brikker registrerer flyets akselerasjon eller blir brukt som gyroskoper. Så godt som alle disse funksjonene har sin opprinnelse i de høyteknologiske og moderne smarttelefonene.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: