Superdatamaskinen K computer

10 overlegne superdatamaskiner

Innen moderne vitenskap er superdatamaskinene uunnværlige. De takler billioner av beregninger per sekund og løser innviklete oppgaver. De får stadig større regnekraft, og når du har lest artikkelen, er nummer én på listen kanskje en annen.

16. desember 2011

Forskerne foretrekker å foreta eksperimenter når de skal se nærmere på naturens mange fenomener. Men noen ganger lar det seg rett og slett ikke gjøre å eksperimentere, enten fordi det er for dyrt, for vanskelig eller ganske enkelt helt umulig. Superdatamaskinene gjør de umulige eksperimentene mulig, og lar forskerne utvikle nye medisiner, løse energikrisen og forstå hvordan universet har utviklet seg etter big bang.

Den hurtigste av dem, ”K computer” fra Japan, er kommet helt opp i over 10 petaflops – noe som helt nøyaktig utgjør 10 510 000 000 000 000 beregninger per sekund. I løpet av 2012 vil den få en konkurrent: en amerikansk IBM-superdatamaskin ved navn ”Mira” vil nå samme ytelse. Men det stanser selvsagt ikke der. Rotteracet om å bli den første nasjonen som runder én exaflops er i full gang – i hvert fall på tegnebrettet. En såkalt exaflopsdatamaskin vil kunne foreta én milliard beregninger per sekund, og blir altså 100 ganger kraftigere enn dagens raskeste superdatamaskin. USA og Japan har kunngjort at målet er å ha klar en exaflopsdatamaskin rundt år 2020, og det er langt fra utenkelig at ikke Kina også melder seg som konkurrent.

Noen superdatamaskiner er spesiallagd for å kunne utføre en bestemt type regneoppgave hypereffektivt. Det gjelder blant annet den japanske petaflopsdatamaskinen MDGRAPE-3, som bare kan regne med molekylbevegelser. Mens andre er mer allsidige og brukes til generell aktivitet på alle forskningsfelter.

Topp ti over de raskeste datamaskinene pt: Les om dem i de neste sidene.

Slik virker de

Slik virker verdens raskeste datamaskiner I alle hjemmedatamaskiner sitter det en prosessor som utfører beregninger.

I mange nyere datamaskiner er to eller flere regneenheter bygd sammen i én databrikke, og da sier vi at brikken har flere kjerner. Superdatamaskiner er systemer der svært mange kraftige datamaskiner, hver med flere prosessorer som rommer mange kjerner, er sammenkoblet. Verdens hittil raskeste superdatamaskin består for tiden av 705 024 regneenheter eller kjerner.

Prosessorkjernene har hver et par gigabyte hukommelse til rådighet, som de hele tiden lagrer beregningene i, slik at alt er bevart i tilfelle feil oppstår. Alt kjøles med en væske som avkjøles i et kjøletårn.

Tema

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: