One WTC setter nye standarder for sikkerhet

Det er varmt og trangt inne i heisen. Mens den skramler seg langsomt opp langs siden på det foreløpig 26 etasjer høye bygget, kommer res­ten av den 65 000 kvadratmeter store byggetomten til syne gjennom nettingen. Vi besøker Ground Zero på Manhattan sommeren 2010.

En håndfull bygningsarbeidere med sikkerhetshjelmer, neongrønne vester og tunge støvler prøver å holde praten i gang gjennom støyen fra utallige maskiner. Heisen stanser, og de to halvdelene av den delte døren glir henholdvis opp og ned.

Tre svette arbeidere manøvrerer inn et par trebjelker før turen fortsetter. Med et rykk stanser vi i tyvende etasje. Der bråker det enda mer, men gjennom støvet og gnistene fra sveiseapparatene hører vi arbeidernes rop til hverandre. Det er mest hjelpende ord og advarsler, for ”Safety first” er mottoet – ikke bare her i One World Trade Center, prosjektets flaggskip, men overalt på den enorme byggeplassen.

One WTC utviklet av over 60 arkitekter

Sikkerhet har også vært nøkkelordet bak både designen og konstruksjonen av de nye høyhusene som blir fremtidens World Trade Center. Bak prosjektet, som omfatter flere bygninger, minnepark, museum og en stor togstasjon under bakken, står det flere arkitektfirmaer. Men det viktigste og høyeste bygget, One WTC, ble til blant en gruppe på over 60 arkitekter fra det anerkjente Skidmore, Owings & Merrill.

Det samme firmaet tegnet verdens høyeste bygning, Burj Khalifa, som ble innviet i år og har høyderekorden med 828 meter. Så høy blir ikke One WTC, men med en høyde på 541 meter inkludert mast slår den likevel skyskraperrekorden i USA.

Sikkerheten når nye høyder

I tillegg til å ta høyderekorden setter One også nye standarder innen skyskraperkonstruksjon med nye teknologiske løsninger, sterkere materialer, energigjerrige holdninger samt ikke minst en uovertruffen sikkerhet for både bygningen og menneskene i den.

At vekten legges på sikkerhet, skyldes naturligvis frykten for en reprise av terrorangrepet 11. september 2001. Man har ikke minst vært oppmerksom på det faktum at tvillingtårnene led av en konstruksjonsfeil som kanskje førte til at de raste sammen. Men også enkle ting som korridorbreddene i tårnet har arkitektene sett spesielt på. Under terrorangrepet var det mange som mistet livet rett og slett fordi trappene i tårnene var for smale. Det var ikke plass til både panikkrammede folk på vei ned og brannfolk med redningsutstyr på vei opp. Det tok man hensyn til ved å tegne inn ekstra brede og trykksikre trapper samt nye og spesialbeskyttede sprinklersystemer. Det ble også lagt inn ekstra mange utganger fra hver etasje til både trapper og heiser, samt direkte nødutganger til gateplan fra alle husets sider.

Luftfiltersystem er også terrorvern

Røykutvikling under høyhusbranner er også årsak til mange dødsfall, men det skal motvirkes med et nyutviklet luftfiltersystem som også skal gi vern mot kjemiske og biologiske trusler, for eksempel miltbrann, som lett sprer seg gjennom luften.

Glassfasaden, den såkalte ”curtain wall”, gir vern mot eksplosjoner og særlig trykkbølger. Det laminerte 4-lagsglasset er tre centimeter tykt, og sam­men med stålforsterkede skjøteanordninger samt fleksible ledd mellom glasset og bygningskroppen vil dette føre til at en mulig trykkbølge absorberes og at vibrasjonene blir kanalisert opp og bort fra tårnet.

Fasaden er også beregnet på å tåle vind og vær og til og med jordskjelv. Dessuten leder glasset mer naturlig lys inn i bygningen, noe som reduserer strømforbruket til belysning med 20 prosent. Glassrutene fanger samtidig opp mer solvarme, hvilket i enda større grad reduserer behovet for energi-krevende klimaanlegg.

24 kjempesøyler gir stabilitet

Selve tårnet er solid forank­ret i bakken og stabilisert av 24 enorme søyler. Bygningen bevarer stabiliteten selv om to tilfeldige søyler blir ødelagt. Alle søylene som strekker seg gjennom hele bygningens høyde, er sveiset og boltet sammen av en rekke mindre søyler.

Men det kanskje aller mest avanserte sikkerhets­elementet i Manhattans nye landemerke er kjernen av betong. Den er så å si en bygning i bygningen der opptil to meter tykke vegger fra kjeller til tak skaper et skall rundt heiser, ekstra trapper, nødbelysning, ventilasjonssjakter, kommunikasjonssystemer, sprinklere og vannpumper samt vernede tilfluktsområder i hver etasje. Alt er selvsagt kapslet inn i spesielt brannsikre materialer. Sementen til kjernen er enda en nyutvikling, for med en bruddstyrke på ett tonn per kvadratcentimeter er den ferdigstøpte betongen opptil fem ganger sterkere enn den som vanligvis brukes til hus, broer og støttemurer.

Bygningens kvadratiske grunnplan på 61 x 61 meter tilsvarer de gamle tårnenes areal, men rent designmessig stopper likheten der. Fra bakkenivå glir hver av fasadens fire sider naturlig over i to motsattstilte trekanter. Det skaper en perfekt åttekant midt på bygningen før tårnet igjen inntar den kvad­ratiske formen øverst, men vridd 45 grader i forhold til grunnplanet. Øverst blir det to utsiktsterrasser i 415 og 417 meters høyde – som tilsvarer tvilling-tårnenes høyde.

Fra restauranten blir det 360 graders utsikt, mens tårnet krones av et sirkelformet brystvern som blant annet blir utstyrt med en nykonstruert gondol til vinduspussing som kan nå alle sider av fasaden. Helt i toppen sitter masten med et signallys. Det sender ut et 360 graders lysglimt i morse: Strek, prikk. Det er bokstaven N for New York.

Opptil 1400 bygningsarbeidere er i gang samtidig. De får tårnet til å vokse med én etasje per uke.