1962: Kommunikasjon og kompass i brystlommen
Apple & S. Chirikov/EPA/Scanpix
De første satellittene skulle bare demonstrere at romferder lot seg gjøre, men etter at startskuddet gikk for romalderen med oppskytingen av den sovjetiske satellitten Sputnik i 1957, er mange tusen satellitter satt i bane.
Den første aktive kommunikasjonssatellitten, Telstar, ble utplassert i 1962, og i dag har satellittene en stor del av æren for at vi kan få kontakt med så godt som alle steder på Jorden døgnet rundt.
Telefon-, radio-, TV- og datasignaler overføres ofte per satellitt. Satellittene muliggjør studier av ozonlaget og nøyaktige værvarsler. De er også utgangspunktet i navigasjonssystemet GPS som gjør mobiltelefonen til et veritabelt kartverk.
- Side 1: Fra rommet til Jorden
- Side 2: 1962: Kommunikasjon og kompass i brystlommen
- Side 3: 1976: Hardføre bildekk
- Side 4: 1981: Madrass med kroppsform
- Side 5: 1984: Ripefrie brilleglass
- Side 6: 1985: Rustbeskyttende maling
- Side 7: 1986: Fjærende løpesko
- Side 8: 1989: Diskré tannregulering
- Side 9: 1994: Brystgjennomlysning
- Side 10: 2003: Holdbar hjertepumpe
- Mest leste
- Siste
Nytt våpen mot virus
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Få et gratis prøvenummer
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Gallup
Følg med i Rombloggen
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier eter gris på havbunnen
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Mangler du en gave til fødselsdagen?
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.
