Hvor har verdensdelene fått navnene fra?

Alle vet hva verdensdelene heter. Men hvem satte egentlig navn på dem?

Thinkstock

Opprinnelsen til verdensdelenes navn er ikke alltid like lett å tyde, og noen av dem kjenner vi ikke den nøyaktige forklaringen på.

Navnet Europa er helt siden antikkens Hellas blitt knyttet til prinsesse Europa som i mytologien ble bortført av Zevs. Men nyere forskning antyder nå at Europa er avledet av det semittiske ordet ”ereb”, aftenlandet. Hvor navnet Asia kommer fra, er også uvisst, men det kan komme av det semittiske ordet ”asu”, soloppgang.

Om Afrika hersker det flere teorier. Navnet kan stamme fra den romerske provinsen Afrika. Men en annen teori sier at det er avledet av det latinske ordet ”aprica”, solrik, eller det greske ”aphrike”, uten kulde.

Mye enklere er det med Amerika som ble oppkalt etter den italienske oppdageren Amerigo Vespucci. Australia er avledet av det latinske ordet ”australis” som betyr sør. I old-tiden mente grekerne at det lå et ukjent land i sør, som karttegnerne senere kalte ”Terra Australis Incognita”, det ukjente landet i sør.

Da står Antarktis igjen, og det stammer fra det greske ordet ”antarktikos” som betyr den motsatte bjørnen. Bjørnen det siktes til, er stjernebildet Store Bjørn over Nordpolen.

To verdensdeler har fått navn etter Amerigo Vespucci.

Flere folk ga navn til verdensdelene

Det var ikke ett enkelt folk som ga verdensdelene navn, og faktisk er det bare cirka halvparten man kjenner den eksakte opprinnelsen til. Hvor navnene Europa, Asia og Afrika stammer fra, er ennå et åpent spørsmål.

Nytt våpen mot virus

Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.

Få et gratis prøvenummer

Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.

Påmelding nyhetsbrev

Gratis nyhetsbrev fra Illustrert Vitenskap. Påmelding her

Gallup

Følg med i Rombloggen

Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.

National Geographic

Haier eter gris på havbunnen

Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.

Bestill nå: Få valgfri pakke + ekstra premie

Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.

Mangler du en gave til fødselsdagen?

Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.