Kan man telle enkeltår i geologiske avleiringer?

Noen ganger kan geologiske sedimenter av leire være så fint lagdelt at man kan telle årene enkeltvis. Slike avleiringer kalles varv. Uttrykket kommer fra Sverige og ble opprinnelig brukt til å beskrive den fine lagdelingen i sedimenter fra istidssjøer.

En klassisk varvavleiring består av et utsnitt med fine lag av sand og leire som vekselvis fremstår som et lyst og et mørkt lag. Sammen representerer de to lagene ett år. Fargeforskjellen mellom lagene er årstidsbestemt og skyldes ulikheter i materialene der den lyse leiren eksempelvis er grovere enn den mørke. Det lyse laget ble følgelig avsatt om sommeren da smeltevann førte materiale med seg til sjøen. Om vinteren var sjøen islagt, derfor kom det bare et tynt leirelag på toppen av ”sommerlaget”.

Varvavleiringer har vært brukt til å etablere lange kronologiske tidsserier for nøyaktig å kunne tidsbestemme forskjellige hendelser. Man kan blant annet definere starttidspunktet for og varigheten av vulkanutbrudd i fortiden.

Ved å studere innholdet av pollen i de fine varvlagene kan man også avsløre endringer i vegetasjonen. Nettopp det gjenspeiler klimaendringene, og varv er derfor en viktig kilde til kunnskap om fortidens klima. I dag kalles alle avleiringer med årstidsbestemt mønster for varv