Vil alle få brune øyne i fremtiden?

Genetikken bak øyefargen er svært komplisert og involverer minst tre gener som koder for forskjellige pigmenter.

Spørsmålet blir lettere å svare på hvis man tenker seg at den genetiske bakgrunnen for øyefargen er enkel og grei og bare omfatter ett gen som produserer brunt pigment.

Vi sier at genet er dominerende fordi barnet bare trenger å arve én fungerende utgave av det fra enten moren eller faren for å danne pigmentet og utvikle brune øyne, mens barnet må ha fått to defekte utgaver for ikke å produsere pigment og få blå øyne.

Funksjonelle og defekte gener

I dagligtale sier vi at det finnes ett dominerende gen for brune øyne og ett vikende gen for blå øyne, men genetisk sett er det i realiteten bare snakk om ett gen som enten virker eller er defekt.

Fordelingen av folks øyefarge er fastlagt

Mange av dem med brune øyne bærer altså den defekte utgaven uten at det er synlig, og det vil gå i arv til halvparten av deres barn. Hvis ikke det ”vikende” genet er skadelig, blir det ikke utstøtt av genpuljen. Derfor vil den dominerende og den vikende utgaven av genet fortsette å eksistere i befolkningen, og det innbyrdes forholdet mellom dem vil forbli konstant. Fordelingen av folks øyefarge er følgelig fastlagt.

Det er to gener som avgjør øyefargen

Pigmentgenene EYCL3 og EYCL1 danner henholdsvis brunt (B) og grønt (G) pigment, og begge to finnes i defekte utgaver, b og g, som gir mye mindre farge til øynene.

B-genet dominerer G, som igjen dominerer b og g. Et barn arver én utgave av hvert gen fra hver av foreldrene.

Hvis barnet bare har arvet defekte utgaver av pigmentgenene, kommer fargen nesten ikke til uttrykk i øynene, og da blir øyefargen blå.

Klumpvis fordelt pigment gir grå øyne

Andre øyefarger enn brun, grønn og blå skyldes ikke bare typen pigment, men også plasseringen og mengden av det. En teori hevder at grå øyne skyldes de samme pigmentene som blå, men de er samlet i større ”klumper” som sprer og reflekterer lyset annerledes.

Det tilsvarer at små partikler i atmosfæren får himmelen til å virke blå, mens større regndråper gjør uværshimmelen grå. Man tror at den genetiske betydningen for grå øyne helst ligger i genene som avgjør pigmentets mengde og plassering.