Solen har et evig varierende magnetfelt. Iblant frigis en del av den magnetiske energien i kraftige eksplosjoner i Solens øvre atmosfære. De voldsomme solutbruddene kalles også solstormer, og særlig når de skaper problemer her på Jorden.
Under et solutbrudd blir det kastet enorme mengder materie ut i rommet, og hvis skyen av varme gasser med tilhørende magnetfelt (en såkalt koronal masseutkastning), treffer kloden vår, kan det føre til forstyrrelser i Jordens magnetfelt.
Forstyrrelsene blir størst i nærheten av polene der de kan gi opphav til et ekstra fabelaktig nordlys, men også indusere feil i elektriske kretser. Lange høyspentstrekk er spesielt utsatt, noe omkring seks millioner kanadiere fikk merke på kroppen 13. mars 1989 da hele strømforsyningen i Québec ble brutt etter et solutbrudd.
Radiokommunikasjon og signalene til GPS-systemet kan bli forstyrret i flere dager, og elektronikken i satellitter og romsonder ligger utsatt til. Derfor kan en betydelig solstorm få store konsekvenser.
Myndighetene overvåker kontinuerlig aktiviteten på Solen og varsler om solstormer som kan treffe Jorden, slik at elprodusentene rekker å koble ut sårbare transformatorstasjoner.
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.