Snakker en buktaler virkelig med magen?

Buktaling er en ren illusjon. I virkeligheten snakker buktaleren helt vanlig gjennom strupehodet og munnen, han unnlater bare å bevege leppene.

Han har nesten alltid en dukke med seg, og når den samtidig beveger munnen, lures publikum til å tro at det er dukken som snakker. Det skyldes at høresansen vår ikke så lett retningsbestemmer lyder.

Når vi hører noe uventet, ser vi oss ofte om etter det som lagde lyden. For hjernen gir det mening at det er dukken som snakker fordi den beveger munnen. Buktalerens oppgave er altså å holde folks oppmerksomhet rettet mot dukken og leppene i ro.

Det kan være en utfordring med ord som begynner med en leppelyd, som b. De må erstattes av lignende lyder som ikke krever leppebruk. Ordet ”banjo” erstattes av ”ganjo” som hjernen deretter oversetter til ”banjo” for å få mening i det hele.