Kan smerte måles vitenskapelig?

Formålet med smerte er at den gjør oss oppmerksomme på en eller flere deler av kroppen som er kommet til skade. Da kan man også oppheve smerten, for eksempel fjerne hånden fra den varme kokeplaten.

Smerten utgjør en alarm, og det er ikke så viktig i seg selv om den oppleves stor eller liten, bare den får oss til å reagere fornuftig på den. Smertefølelsen er også forskjellig fra individ til individ: det jeg synes er helt uutholdelig, takler du som ingenting.

For å måle smerte må man ta utgangspunkt i hver enkelt pasient, og det pleier man vanligvis å gjøre ved rett og slett å spørre seg frem.

Smerteforskerne har utviklet spørre­skjemaer der pasienten for eksempel må vurdere smerten på en skala fra null til ti, eller ved å uttrykke den med ord som ”stikkende”, ”skarp” eller ”tung”.

Smilefjes til barn

Barn får uttrykke smerte ved hjelp av smileansikter. I enkelte tilfeller utvides smerteskalaen til å omfatte konsekvensene som pasienten opplever at smerten har for vedkommendes hverdag og omgivelser.

Hos spedbarn og språkløse personer måles smerten ved å observere og kartlegge pasientens reaksjoner. Legene og sykepleierne øver seg først på ”vanlige” pasienter, og ofte blir de så flinke til å tolke signaler at deres vurdering stemmer nesten helt med det pasienten selv gir uttrykk for.

Smerte måles med spørreskjemaer

Smerten er individuell, og forskerne har lagd forskjellige smerteskalaer (med tall, eller smileansikter for barn) for at pasienten kan vurdere styrken.