Hvorfor går alle himmellegemer rundt?

Himmellegemene går rundt fordi de er født med en rotasjon, eller som fysikeren ville sagt det: Materien de er dannet av, har fra starten av en viss rotasjonsmengde, også kalt impulsmoment.

Planeter, stjerner og galakser har oppstått ved at store gasskyer har trukket seg sammen. I prinsippet kan en gassky godt trekke seg sammen uten å begynne å rotere, hvis den i utgangspunktet var helt i ro.

Men i praksis vil det alltid oppstå en rotasjon under sammentrekningen fordi gassskyen ikke er helt homogen.

Enkelte områder i skyen vil alltid ha en høyere tetthet og derfor en høyere lokal gravitasjon. Disse områdene påvirker resten av skyen og drar den en tanke til siden idet skyen trekker seg sammen. Det er denne bevegelsen som innleder skyens rotasjon.

Under sammentrekningen vil legemets impulsmoment være intakt. Det betyr at skyen går stadig raskere rundt etter hvert som den trekker seg sammen.

Fordi rotasjonen normalt ikke opphører, kan stjerner, planeter og galakser fortsette å rotere så lenge de lever.

Det er likevel unntak, for tidevannskreftene kan bremse rotasjonen. Det ser vi tydelig blant annet på Månen.

Himmellegemene roterer fra starten av

Planeter, stjerner og galakser oppstår ved at store skyer av gass trekker seg sammen og dermed starter en rotasjon.

1. Alle himmellegemer er dannet av en sky av gass. Materien i skyen er ikke jevnt fordelt, men ligger tettere i visse områder.

2. Når skyen trekker seg sammen, vil tyngden fra områdene med mye materie dra seg litt til siden, og dermed starter rotasjonen.

3. I takt med at skyen trekker seg sammen, roterer den stadig raskere. Og fordi ingenting bremser bevegelsen, fortsetter rotasjonen.