Øyet har to typer synsceller som vi bruker til å se med: staver og tapper. Stavene er de mest lysfølsomme og brukes til å registrere lys og mørke. Tappene registrerer farger og fargelegger de svart-hvite bildene som stavene formidler til synsbarken i hjernen.
Tappene finnes i tre utgaver, en for hver av fargene rødt, grønt og blått. I svak belysning, eksempelvis om natten, er lyset mange millioner ganger svakere enn om dagen. Derfor er det viktig for øyet å bruke det knappe lyset best mulig ved å bruke stavene, fremfor å skulle dele lyset med de tre typene fargetapper. Det betyr imidlertid at vi om natten bare ser verden i svart og hvitt, og derfor stemmer det at alle katter ser grå ut uansett hvilken farge de har om dagen.
De tre tapptypene som registrerer rødt, grønt og blått lys, kan sammen danne en hvilken som helst annen farge. Det er dette prinsippet som brukes til å danne fargenyansene blant annet i en TV-skjerm, der lyset passerer gjennom forskjellige kombinasjoner av ørsmå røde, grønne og blå felter.
Medfødte eller påførte skader på tappene i øyet kan medføre hel eller delvis fargeblindhet. Det vanligste er å være rødgrønnblind, noe som gir en sterkt begrenset evne til å skille mellom rødt, gult og grønt.
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.