Ganske riktig er diamanten det hardeste kjente mineralet vi har, men det er likevel ikke umulig å slipe. En rådiamant er i seg selv ikke et syn til å miste pusten av, og årsaken til at mineralet er så etterspurt som smykkesten, er at det kan slipes. Det slipes ved hjelp av diamant.
Det som gjør det mulig å slipe en diamant med en diamant, er at mineralet ikke er like hardt alle veier. Hadde diamanten vært like hard overalt, ville det nemlig vært så godt som umulig å slipe den. For å forstå hvordan det henger sammen, må vi ta en nærmere kikk på selve oppbygningen av diamanten.
Diamant består av karbon som er ordnet i perfekt krystallinsk gitterstruktur, der hvert karbonatom er knyttet til fire andre karbonatomer. En diamantkrystall tilhører det såkalte kubiske krystallsystemet, som er det enkleste og mest symmetriske krystallsystemet. Det betyr at man kan legge et koordinatsystem av tre like lange akser som er satt vinkelrett på hverandre, inn i en diamantkrystall.
Den enkleste kubiske krystallen er en terning, og diamanter kan faktisk vokse som terninger. Men det er mer vanlig at diamanter vokser som såkalte oktaedre, som kan beskrives som to firesidede pyramider som er limt sammen bunn mot bunn. Det er nemlig slik at en diamant er hardest i retninger parallelt med oktaederflatene og mykest i retninger som går parallelt med terningflatene.
For å slipe diamanter bruker man verktøy med en skjæreflate av diamantpulver. De små diamantpartiklene er orientert forskjellig og har derfor forskjellig hardhet. Noen av partiklene vil derfor alltid være hardere enn flaten man bearbeider – om det da ikke er en flate i den hardeste retningen. Da må man finjustere slipeverktøyets vinkel i forhold til den hardeste retningen før man fortsetter slipingen.
(A) Oktaeder-flade: hård. (B) Terninge-flade: blød. (C) Dodekaeder-flade: medium.
Diamantens struktur innebærer at den ikke er like hard overalt. Den er mykest parallelt med terningflatene og hardest parallelt med oktaederflatene. Det utnytter man når man sliper diamantene.
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.