Kunstig tyngdekraft er ikke ren science fiction. Det er tvert imot en uløselig del av Einsteins generelle relativitetsteori, som er den moderne fysikkens beste beskrivelse av gravitasjon. Einstein forestiller seg en rakett som svever fritt i rommet. Om bord i raketten er det en fysiker som også svever fritt rundt i kabinen. Så setter man i gang rakettmotoren, og raketten begynner å akselerere. Nå vil fysikeren oppleve at gulvet i kabinen kommer opp mot ham og treffer ham. Hvis han ikke visste bedre, ville han tro at det var han selv som falt ned på gulvet. Rakettens akselerasjon skaper altså kunstig tyngdekraft. Hvis man vil oppleve akkurat samme tyngdekraft som på jorden, må farten øke med 9,81 m/s hvert sekund, som tilsvarer akselerasjonen for et legeme i fritt fall på jorden.
En annen måte å skape et kunstig tyngdefelt på er å la for eksempel en romstasjon rotere slik at sentrifugalkraften presser astronautene fast mot fartøyets yttervegger. Men denne formen for kunstig tyngdekraft er svært forskjellig fra den ”ekte”. Blant annet faller ikke ting loddrett ned, noe som kan føre til uventede episoder, for eksempel på toalettet.
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.