Før var lysstoffrørene store og tykke og utstyrt med det som kalles en glimtenner. De pleier å gi fra seg noen blink før det blir liv i dem, og de lyser jevnt.
Lysstoffrørene blir mer slitt av å tennes og slukkes ofte, og derfor er det slett ikke dumt å holde dem tent. Men denne klassiske typen lysstoffrør er nå i ferd med å bli avløst av et tynnere og moderne lysrør. I de moderne rørene er det bygd inn en elektronisk kobling i armaturen.
Det betyr både at lysstoffrøret får lengre levetid, og at det ikke slites like mye som før av å bli skrudd av og på mange ganger. Slitasjen er der som før når man tenner og slukker lyset, men i forhold til de tidligere rørene er den helt minimal.
Den elektroniske koblingen har også som resultat at lyset fra det moderne røret ikke oppleves som flimrende – et konvensjonelt lysstoffrør tennes og slukkes faktisk 100 ganger per sekund og kan oppleves som svakt blinkende.
Lysstoffrør gir veldig mye lys for pengene, men fargegjengivelsen er fremdeles et svakt punkt ved dem fordi lyset de avgir, bare inneholder noen av spekterets farger. Men utviklingen går i retning av lysstoffrør med bedre fargegjengivelse.
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.