Teoretisk sett er det ingenting i veien for det, men ikke en eneste måne i vårt solsystem er utstyrt med en såkalt submåne. Skal en måne sirkle rundt en planet, må ikke avstanden være større enn at planetens gravitasjon dominerer. Det området der planetens gravitasjon er så sterk at den kan holde på en måne, kalles hillsfæren. Vår egen Jord har for eksempel en hillsfære med en radius på 1,5 millioner kilometer, og holder enkelt på Månen som befinner seg under 400 000 kilometer borte.
Måner har også hillsfærer. Vår måne er noe mindre enn Jorden, og Månens hillsfære har derfor en radius på bare 60 000 kilometer. Månen burde derfor kunne holde fast på noen submåner. På grunn av tidevannskreftene mellom Jorden og Månen er imidlertid banene ustabile innenfor Månens hillsfære. Beregninger har vist at en submåne til Månen etter bare få år ville kommet til å støte sammen med den.
At måner sjelden har submåner, skyldes ikke bare de ustabile banene, men at de fleste måner er små. En submåne kan derfor lett havne utenfor månens hillsfære og i stedet ta plass som en ny måne i planetens hillsfære.
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.