Hvorfor ler vi egentlig?

Latter er en form for kommunikasjon som blant annet viser vår tilhørighet til andre mennesker. Selv om man godt kan le og humre i enerom, har undersøkelser vist at sannsynligheten for å bryte ut i latter er 30 ganger større hvis vi befinner oss i en sosial sammenheng med andre, enn hvis vi er helt alene.

Vanligvis uttrykker latteren et tillitsforhold til og et fellesskap med dem vi ler sammen med. I motsetning til andre primater som bare ler for moro skyld, kan den menneskelige latteren også signalisere lettelse, hån, overbærenhet eller andre følelser. Latteren kan også være en måte å skaffe utløp for medfølelse eller sorg på.

Hjerneskanninger viser at tolkning og vurdering av en vits finner sted på to steder i pannelappen. Tolkningen skjer på små arealer på høyre og venstre side, mens vurderingen skjer midt i forreste del.

Flere hjerneområder er tilsynelatende involvert i latteren. Et britisk hjerneskanningsforsøk fra 2001 viste at små områder på høyre og venstre side av pannelappen ble tatt i bruk for å tolke poenget i en vits, men at forskjellige vitsetyper ikke bearbeides i nøyaktig de samme områdene.

Når vitsen først var tolket, var det imidlertid et annet område forrest i pannelappen som vurderte om vitsen var morsom. Og etter alt å dømme er det et tredje hjernesenter øverst i pannelappen som utløser selve latteren. Det viste amerikanske forskere i 1998, da de med elektriske impulser fikk en 16 år gammel jente til å bryte spontant ut i latter.