Vitenskapen vet ikke sikkert hvorfor mennesket er nesten hårløst i likhet med enkelte andre pattedyr som elefant, hval og nakenrotte. Ifølge en ofte gjengitt teori ble pelsen etter hvert til større ulempe enn fordel da vi beveget oss ned fra trærne og ut av skogen for å leve på den åpne savannen. I jakten på byttedyr var det en ulempe ikke å kunne kvitte seg med overskuddsvarme og dermed unngå overopphetning. Dette førte til at individer med tynnere pelsvekst klarte seg bedre, og gjennom generasjonene forsvant pelsen langsomt. Håret på hodet har vi likevel beholdt som beskyttelse mot solstrålene.
En ny teori, som blant annet biolog Mark Pagel ved University of Reading står bak, går ut på at parasitter som trives i pelsvekst, etter hvert ble en så stor trussel mot våre forfedres helsetilstand at det skjedde en selektering i retning av pelsfattige individer. Fordi vi samtidig begynte å bo i huler og bruke ild, samt utviklet primitive klesplagg, fikk vi ”råd til” å unnvære pelsen.
Menneskeslekten har trolig latt pelshåret falle mellom Homo habilis og Homo erectus for kanskje en og en halv millioner år siden.
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.