Hvorfor har vi to hjernehalvdeler?

At vi har to hjernehalvdeler, er en naturlig del av menneskets fosterutvikling, som bygger på symmetri rundt en sentral akse.

To til fire uker etter befruktning oppstår det en fure langs midten av embryoet, det er nevralrøret som lukker seg og deretter blir til sentralnervesystemet. Den bakre delen blir til ryggmargen, mens den fremre delen blir til hjernen. Denne delen av utviklingen skjer ved at nevralrøret bøyes ut til siden og bretter seg, slik at det av seg selv dannes to nesten identiske utgaver av alle hjernestrukturene.

Den fremre delen av nevralrøret blir til storhjernen, som derfor består av to hjernehalvdeler.

Selv om de to halvdelene i utgangspunktet er like, er det forskjeller mellom dem. De har trolig oppstått i løpet av vår utvikling for at vi skal kunne utnytte hjernens potensial best mulig. De to halvdelene arbeider ikke helt på samme måte og løser derfor oppgaver på ulik manér.

I venstre hjernehalvdel er det noe mer grå substans som bearbeider informasjon, mens det i den høyre halvdelen er mer hvit substans som videresender informasjon. Dessuten benytter venstre halvdel seg mer av signalstoffet dopamin, mens høyre halvdel benytter noradrenalin.

Nevralrøret blir til to like halvdeler

Sentralnervesystemet danner seg tidlig ved at nevralrøret lukker seg, buler ut og bretter seg. Dermed oppstår det to nesten like halvdeler av alle hjernens strukturer.

Høyre halvdel

Mer hvit substans som videresender informasjon.

Benytter i større grad signalstoffet noradrenalin.

Venstre halvdel

Mer grå substans som bearbeider informasjon.

Benytter i større grad signalstoffet dopamin.