Hvorfor har romskip kunstig tyngdekraft?

Fordi lengre tids vektløshet kan svekke blant annet astronautenes skjelett, har man lenge forsøkt å etablere kunstig gravitasjon om bord i romskipene.

Mest nærliggende er det å bygge en sirkulær romstasjon som kan rotere. Da kan man skape et gravitasjonsfelt som det vi har her nede. Men rotasjonsbetinget tyngdekraft medfører at corioliskraften vil avbøye alle bevegelser i motsatt retning av rotasjonen. Det gir ubehag i det indre øre og kan føre til kvalme og svimmelhet. Det kan avverges med en stor romstasjon som kan rotere langsommere, men en slik klarer vi foreløpig ikke å bygge.

En annen mulighet er et rom­skip som består av to moduler med en lang kabel mellom seg. Det ble testet i 1966 da romskipet Gemini 11 ble knyttet til rakettrinnet Agena gjennom en 36 meter lang kabel. Dette systemet ble satt i langsom rotasjon, men tyngdekraften som ble skapt, var så svak at astronautene nesten ikke merket den. Økt tyngdekraft betinger lengre kabel eller høyere rotasjonshastighet. Imidlertid er det et problem at modulene får en voldsom rotasjon når kabelen rulles inn; en rotasjon som er vanskelig å bremse ned.