Hvorfor er Solens atmosfære så varm?

• Forrige Side 15 av 15

Det har lenge vært en uforklarlig gåte at Solens ytre atmosfære, koronaen, kan være mer enn én million grader varm når selve soloverflaten bare holder cirka 5500 grader. Denne gåten ser nå ut til å ha funnet sin løsning, takket være nye måleresultater fra den japanske solsatellitten Hinode.
All materie på Solen eksisterer i form av plasma der atomene er spaltet i positive ioner og negative elektroner. Plasma er elektrisk ledende og kan påvirkes av magnetfelter. Solens magnetfelt er nokså sterkt, derfor kan man av og til se utbrudd på Solen når plasmaskyene danner elegante buer og sløyfer høyt over Solens overflate – bare fordi plasmaet påvirkes av og følger magnetfeltet.
Ny forskning viser at koronaen blir varmet opp av en spesiell type bølger som brer seg i plasmaet. Bølgene kalles alfvénbølger fordi de er navngitt etter den svenske fysikeren Hannes Alfvén som forutsa deres eksistens så tidlig som i 1942. Alfvénbølger er svingninger av ioner i plasmaet, og når solutbruddene slynger plasma opp i koronaen, kan alfvénbølgene ta med energi opp samtidig.
Forskerne har ikke visst om disse bølgene i det hele tatt eksisterte i Solens korona eller hadde betydning for oppvarmingen av den. Men nylig klarte man å observere alfvénbølger i koronaen. Både fra observatorier på Jorden, men i særlig grad fra den japanske Hinode-satellitten. Målingene derfra var så eksakte at man kunne beregne at alfvénbølgene er i stand til å overføre så mye energi til den tynne koronaen at den oppnår det ekstreme antallet varmegrader. Likevel hersker det fremdeles usikkerhet om alfvénbølgene er eneste årsaken til at koronaen er så varm.