Det er hjertets funksjon som kroppspumpe som har gjort det til et symbol for følelsesliv. I det øyeblikket hjertet ikke lenger slår, tar også livet slutt. Og vi kan lite gjøre for å endre på det. I mange kulturer er hjertet derfor blitt følelsenes kilde, mens hjernen tar seg av fornuften.
Hjertet har spilt en spesiell rolle helt siden oldtidens Egypt. Under balsameringen lot man hjertet som det eneste organet bli sittende der det var. Det skulle veies mot en fjær i dødsriket for å teste om avdøde hadde stått for dødssynder eller gode gjerninger. Med kristendommen kom hjertet i sentrum som symbol på Guds kjærlighet og som utgangspunkt for gode og onde gjerninger.
Europas første universiteter ble etablert i middelalderen, og motsetningen mellom fornuften, som ble anvist plass i hodet, og følelsene, som ble knyttet til hjertet, ble slått fast. Denne oppfatningen hersker ennå i store deler av verden. Men unntak finnes. I Japan satt sjelen en gang i magen, og i dag mener mange japanere at den sitter i halsen.
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.