Hvorfor er det kaldt høyt oppe?

Det er riktig at varm luft stiger til værs. Når luften er varm, er det langt mellom molekylene, og det gjør luften lett. I kald luft er molekylene derimot mer tettpakket, og det gjør luften tung. På veien opp avgir den varme luften langsomt energi til omgivelsene. Til slutt er den helt avkjølt og synker ned mot bakken igjen. Der blir den varmet opp av strålingen fra overflaten, og stiger til værs på ny. Denne evige mekanismen er forklaringen på at luften blir kaldere jo lenger vi fjerner oss fra jordoverflaten. En annen faktor er luftens tetthet – jo høyere opp luften kommer, jo tynnere blir den, og dermed også dårligere til å holde på varmen.
I 1898 gjorde den franske fysikeren Teisserence de Bort en overraskende oppdagelse: Når en varmluftsballong kom 10 000–13 000 m opp, sluttet temperaturen å synke. Dette luftlaget kalte han stratosfæren, og det varmes opp direkte av solstrålene. I 1913 gjorde en fransk fysiker, Charles Fabry, enda en oppdagelse: I visse lag av stratosfæren begynte temperaturen til og med å stige. Fabry hadde oppdaget ozonosfæren, som er 20 000–30 000 m oppe. I dag vet vi at dette laget varmes opp fordi ozonlaget absorberer en stor del av solstrålene.