Hvorfor er ”å være” uregelmessig på mange språk?

Jeg har lagt merke til at verbet ”å være” er uregelmessig på alle språk jeg har noe kjennskap til. Hva er årsaken til det?

Før i tiden hadde de fleste verbene sterk bøyning i fortid. Man ville for eksempel si: ”Jeg grov i hagen” (i dag: gravde). Men i en lang periode har det vært en utvikling i språket mot større systematikk, og derfor er mange av de uregelmessige fortidsformene i ferd med å forsvinne. Fortsatt sier vi ”jeg bar”, men mange unge sier allerede i dag ”jeg bærte”. Språkforskerne har konstatert at de ordene som holder seg mest uforandret, er de som brukes oftest. Og på alle språk er ”å være” naturlig nok et av de aller hyppigste ordene.
Men på for eksempel hebraisk og arabisk samt esperanto er ”å være” regelmessig.

Nytt våpen mot virus

Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.

Få et gratis prøvenummer

Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.

Påmelding nyhetsbrev

Gratis nyhetsbrev fra Illustrert Vitenskap. Påmelding her

Gallup

Følg med i Rombloggen

Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.

National Geographic

Haier eter gris på havbunnen

Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.

Bestill nå: Få valgfri pakke + ekstra premie

Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.

Mangler du en gave til fødselsdagen?

Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.