De første av de nå forbudte svømmedraktene var lagd av neopren. Senere fulgte materialer som lignet på plast. Felles for dem alle var at de hadde mindre friksjon enn hud i vann, men også at de var svært tettsittende.
Enkelt sagt komprimerte de kroppen og gjorde den både stivere og mer aerodynamisk. Dessuten inneholdt disse svømmedraktene så mye luft at de ga brukeren betydelig oppdrift.
Utviklingen av de høyteknologiske svømmedraktene skjøt for alvor fart i 2007 og 2008, og virkningen var momentan. I disse årene ble det satt over 100 verdensrekorder, men likevel vokste frustrasjonen blant konkurransesvømmerne fordi draktene var dyre og hadde kort holdbarhetstid. Derfor ble de nye svømmedraktene forbudt i 2009 av FINA, det internasjonale svømmeforbundet.
Hovedargumentet gikk ut på at svømming var og er en sport der svømmerens fysikk og ikke drakten skal være utslagsgivende. Draktene må nå produseres av tekstil, og i konkurransesammenheng er det bare lov å benytte svømmedrakter som er godkjent av en uavhengig komité. Men så langt som til å slette rekordene som ble satt med høyteknologiske drakter, gikk man ikke.
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.