Fullvoksne hannsjiraffer kan måle opptil fem og en halv meter fra foten og til toppen av hodet, og det gir en hals på cirka to meter. Man ville uten videre ha trodd at sjiraffene hadde samme problem som dykkere med for lange snorkler, nemlig at luften i røret ikke blir tilstrekkelig fornyet for hvert åndedrag.
Men nå har fysiologiske undersøkelser vist at sjiraffen ikke har et større dødt luftrom, altså bruktluft som pustes inn igjen, enn andre pattedyr. Det skyldes at sjiraffen setter større fart på utpustluften.
Luftens gjennomsnittshastighet i luftrøret til sjiraffen er blitt beregnet til 180 cm/sekund, noe som er omtrent dobbelt så raskt som hos oss mennesker. Luftstrømmen i sjiraffens luftrør går faktisk så raskt at det er like før det skapes turbulens. Det ville økt luftmotstanden og dermed skapt en dårligere pusteeffektivitet.
Diameteren på sjiraffens luftrør er bare cirka fire centimeter, og i forhold til lengden er det bemerkelsesverdig trangt sammenlignet med andre pattedyr. Forskerne tror at luftrørets døde luftrom ville blitt for stort om diameteren hadde vært større.
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.