Hvordan klarer stankelbenet å gå?

Når stankelbenet vandrer omkring, henger den kompakte kroppen like over underlaget i åtte flerleddede ben.

Denne opphengte situasjonen tror man gir stankelbenet økt stabilitet på kroppens utsatte steder. Noen arter har små og svært bevegelige ledd ytterst på bena, som – i likhet med gripehalen hos enkelte apearter – kan slynges rundt blant annet tynne plantestengler og slik gi stankelbenet bedre holde- og klatremuligheter.

Man har også sett ett individ gripe fatt i benet på et annet individ med slyngebenet.

Sener og muskler i tynne ben

Stankelbena kan dessuten kvitte seg med et lem om en fiende griper fatt i det, men det vokser ikke ut et nytt ben. Selv om bena hos mange arter er uhyre tynne, er det faktisk små sener og muskler i dem, som ivaretar bevegeligheten. Men bena har også en annen spesialfunksjon.

De langbente stankelbena tar ofte i bruk et passivt søk etter mat som går ut på at de sitter helt stille etter å ha spredt de lange bena ut over underlaget. På den måten fungerer de som et slags edderkoppnett som regist­rerer bevegelser fra smådyr som passerer.