Når en plante spirer, har den en mengde næring i frøet som den skal vokse på i starten. Det må den klare, for planten overlever bare hvis den kommer i gang med fotosyntesen som ved hjelp av sollyset lar den omdanne karbondioksid og vann til oksygen og sukker, før den slipper opp for næring fra frøet.
Hvis spiren når opp i lyset med det samme, folder kimbladene seg ut og fotosyntesen settes i gang. Men hvis spiren står mørkt, skjer det ingen fotosyntese. Derfor vil planten bruke alt av næring på å danne en lang stengel slik at den blir høy nok til å nå opp til lyset. Først da holder stengelen opp å vokse, og kimbladene folder seg ut.
Plantene skifter mellom vekst i lys og mørke ved hjelp av en type proteiner som kalles fotoreseptorer. Det eksisterer mange typer fotoreseptorer som er følsomme overfor forskjelligfarget lys, men felles for dem alle er at virkningen av dem settes i gang og stanses i takt med det lyset som er tilgjengelig.
Når en fotoreseptor er aktiv, sender den et signal videre i cellen ved å lage små kjemiske endringer i andre proteiner i cellen. De vil endre andre proteiner i en såkalt signalkaskade, der de ulike genene slås på og av.
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.