Hvordan kan visse fisker være elektriske?

En del fiskearter er i stand til å avlevere et kraftig støt på opptil flere hundre volt. Det gjelder både elektrisk ål, elektrisk malle, enkelte rokker og noen ulkearter. Enda flere arter kan gi svakere støt. Felles for disse fiskene er at de bruker strømmen som forsvar mot fiender og til å lamme byttedyr.

Elektriske fisker har et såkalt elektrisk organ som består av spesialiserte muskel- og nerveceller. Evolusjonært er de utvik­let fra alminnelige muskelceller i fiskekroppen, der de også fungerer med elektriske impulser. I det som er fiskens elektriske organ, har muskelcellene mistet evnen til å trekke seg sammen, og cellenes elektriske potensial er blitt forsterket og systematisert. De kalles elektrocytter.

I den elektriske ålen, som lever i Amazonas og kan bli 2,5 meter lang, er halvparten av muskulaturen omdannet til elektriske organer som til sammen kan skape støt på opptil 600 volt. Ålens elektriske organer strekker seg gjennom nesten hele kroppen og er organisert i flere tusen skiver som kan utvikle cirka én tidels volt hver.

Mange andre fisker har elektriske sansereseptorer på kroppen. Det finnes to typer elektroreseptorer: de avlange elektroreseptorene som gir passiv elektrisk sans, og de knollformede elektroreseptorene som skaper en aktiv elektrisk sans.

Den passive elektrosansen gjør det mulig for fisken å fange opp svake elektriske felter som leveres av andre levende vesener. Noen haiarter kan eksempelvis sanse elekt­risiteten i nedgravde byttedyr som skjuler seg på bunnen. Med den aktive elektrosansen kan fisken derimot danne et svakt elekt­risk felt rundt seg selv, som minner om kraftlinjene rundt en stavmagnet. De kan registrere forstyrrelsene som oppstår i feltet hvis andre dyr kommer inn i det.

Strømstyrken avhenger av ålens lengde

De elektriske cellene, elektrocyttene, er egentlig organisert inne i ålen på samme måte som batterier som er seriekoblet – altså etter hverandre – slik at spenningen øker for hvert batteri som kobles på. Derfor kan ålen levere en kraftigere strømstyrke jo lengre den er.

1. Elektrocyttene ligger i stabler etter hverandre.

2. Hver elektrocytt er knyttet til ålens sentralnervesystem via synapser som aktiverer proteinpumpen inne i elektrocyttens cellemembran.

3. Proteinpumpen skaper ulike konsentrasjoner av ioner på begge sider av cellemembranen og skaper støtet.

Det er tre former for elektrisitet

Elektriske fisker deles i tre grupper avhengig av om de kan avlevere sterk eller svak strøm, eller om de bare passivt kan sanse elektrisiteten. Fisker som selv danner elektrisitet, kan samtidig sanse elektrisitet – men i få tilfeller aktivt.