Hvordan går man på glødende kull?

På et kurs skulle vi gå på glødende kull. Det gikk fint for de fleste, men hvordan er det egentlig mulig?

Mange oppfatter slik ildgang som noe overnaturlig. Men i virkeligheten er det et ganske enkelt fysisk fenomen som man har kjent forklaringen på siden 1930-årene.
Glødende trekull er riktignok varme, men de har en relativt liten varmekapasitet, det vil si at hver enkelt kullbit ikke inneholder mye varme. Føttene har på den annen side stor varmekapasitet, slik at de kan absorbere en del varme. Samtidig er både kull og føtter dårlige varmeledere. Hvis føttene dessuten er svette og kanskje har hard hud, virker det enda mer isolerende. I tillegg blir ildgangen ofte innledet med en lang peptalk, og da synker temperaturen på kullene ganske mye selv om de fortsatt ser røde og farlige ut. Alt i alt betyr det at hvis man går med raske skritt, blir kontakttiden så kort at det ikke skjer noen skader.
Når det likevel kan forekomme forbrenning, skyldes det som regel at kullbiter henger fast under føttene, eller at det er brukt en tresort med for stor varmekapasitet.