Hvor stammer tyrefektingen fra?

Tyrefektingens opprinnelse har sunket i tidens hav, men kampen mot det sterke dyret har mulige røtter i både Hellas og Romerriket. En av de eldste illustrasjonene av en form for tyrefekting kjenner vi imidlertid fra oldtidsbyen Knossos på den greske øya Kreta. Der kan vi se på et 3500 år gammelt veggmaleri at noen akro­bater tar en okse ved hornene og hopper opp på ryggen av den.

I keisertidens Roma var tyrefekting også populær underholdning, men det var på Pyrenéhalvøya at tyrefektingen fant sin form og ble slik den praktiseres i dag.

Tyrefektingen har røtter i blant annet Hellas. Ovenfor ser vi en 3500 år gammel lek med okser hentet fra Knossos.

Fra cirka år 1000 fordrev adelige og kongelige tiden når det hersket fred med å kjempe til hest mot okser og med sverd og lanser som angrepsvåpen. Det ble drept store mengder dyr, og rundt 1650 ble kampene forbudt ved et kongelig dekret. I stedet ble tyrefektingen videreført av lavklassebefolkningen i småbyene der stedets menn angrep oksene til fots med blant annet sverd, lanser, køller og kniver. Dette ble populært, antallet tyrefektinger steg dramatisk, og under store fiestaer kunne opptil 25 dyr bli sendt ut i ringen hver dag til en ublid skjebne.

Tyrefektingen antok mer moderne former i 1726 da matadoren Francisco Romero fra Ronda i Spania la grunnlaget for den rituelle forestillingen vi kan se i dag. Men nå har den spanske regionen Catalonia nedlagt forbud mot tyrefekting – et tegn på skikkers forgjengelighet og at gamle idealer står for fall.