Solens gravitasjonskraft rekker uendelig langt – i hvert fall i prinsippet. Matematisk uttrykt avtar gravitasjonskraften fra et hvilket som helst legeme – og altså også fra solen – med kvadratet på avstanden fra legemet. Det vil si at når avstanden blir dobbelt så stor, blir gravitasjonskraften fire ganger så svak (to ganger to), mens tre ganger så stor avstand gir ni ganger så svak gravitasjonskraft (tre ganger tre) osv. I teorien vil altså kraften aldri bli redusert helt til null, uansett hvor langt bort man kommer.
I praksis er imidlertid solens gravitasjonskraft bare sterk nok til å gjøre seg gjeldende innenfor solsystemet. Hvis solsystemet bare omfattet de ni planetene og månene deres, kunne vi si at solens gravitasjonskraft sluttet ved den fjerneste planeten, Pluto, omtrent fem milliarder km fra solen. Men i de siste årene er astronomene blitt klar over at det er en lang rekke objekter i det fjernere solsystemet. Mest kjent er kometene, som er kilometerstore is- og steinlegemer. Kometene fordeler seg i et nesten kuleformet område omkring solen, og forskerne antar at det finnes mellom en milliard og en billion kometer i en avstand på opptil et lysår, nesten 10 billioner km fra solen.
Dessuten har vi de gåtefulle småplanetene i det såkalte Kuiperbeltet. Til nå er det oppdaget er par snes av dem, og de kretser rundt solen i omtrent samme plan som de ni store planetene. I en avstand på opptil 75 milliarder km blir de holdt i bane av solens gravitasjonskraft.
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.