Hvor kommer tradisjonen med gifteringer fra?

Gifte- eller forlovelsesringer fantes i Romerriket, der de blir omtalt av flere forfattere. Plinius den eldre snakker for eksempel om jernringer som skal symbolisere varighet, mens Juvenal skriver at mannen gir sin forlovede en gullring som tegn på troskap. Andre nevner ringer av messing eller kobber.

Alle ringer var imidlertid ikke sirkelformet, selv om denne formen uten begynnelse eller slutt står for evighet og dermed troskap. Romerne hadde også nøkkel­formede ringer som tegn på husfruens verdighet. Fingerringer har hatt symbolsk verdi i hele middelhavsområdet – trolig også før Romerriket. Ringen forekommer blant annet som tegn på tillit og vennskap i første Mosebok, der Farao setter sin seglring på Josefs finger idet han gir ham ansvaret for Egypt.

De romerske gifteringene gikk videre i den katolske kirken og spredte seg med kristendommen ut i verden. Ofte satt ringen på venstre hånds fjerde finger, som skulle være knyttet til hjertet.