Hvor kommer saltet i Dødehavet fra?

Saltet i Dødehavet kommer med elven Jordan som renner ut i sjøen. Selv om elvevannet er ferskt, inneholder det likevel en liten mengde oppløst salt. Men fordi Dødehavet ikke har noe utløp og bare mister vann etter hvert som det fordamper, hoper saltet seg ubønnhørlig opp. Vannet som fordamper, er stort sett kjemisk rent og avgir alt av salt i Dødehavet.

At vannet i Jordan i det hele tatt inneholder salt, skyldes forvitring. Forvitringen er en kjemisk prosess som bryter ned stein og produserer oppløste stoffer i form av ioner som Na+ (natrium) og Cl- (klor) som til sammen blir vanlig koksalt. Prosessen som gjør at Dødehavet er salt, er identisk med den som gjennom de 4,5 milliarder årene Jorden har eksistert, har gjort verdens hav salte.

Havet har jo heller ikke noe avløp, men fordi Dødehavet er så lite, og klimaet så varmt og tørt, går prosessen mye raskere. Saltkonsentrasjonen i Dødehavet er 33,7 prosent, mens den i verdens hav gjennomsnittlig bare er 3,9 prosent.

Jordanflodens udløb i Det Døde Hav gør søen salt. Det høje saltindhold giver vandet en høj massefylde, som blandt andet gør det langt nemmere at flyde i end fx almindeligt havvand.

Uten utløp kunne man tro at Dødehavet etter hvert ville renne over. Men det gjør det ikke, for klimaet i Jordandalen er så varmt og tørt at det normalt fordamper like mye vann som elven tilfører. Prosessen som fører til at stadig mer salt hoper seg opp, kalles inndamping. Når saltkonsentrasjonen blir tilstrekkelig høy, når vannet et punkt der det ikke klarer å ta opp mer salt – vi sier at vannet er mettet. Hvis fordampingen fortsetter, blir metningspunktet passert, og saltet begynner å felles ut i fast form.

Hvis alt vannet skulle forsvinne, kan man ”høste” saltkrystallene. Dreier det seg om rent natriumklorid – vanlig koksalt – kan det komme til anvendelse både i nærings-middelindustrien og i kjemiindustrien.