Hva skjer hvis man beveger seg med lysets hastighet?

Hvis vi tenker oss at det var mulig for et menneske å bevege seg med lysets hastighet, hvordan ville det i så fall oppleves?

Ifølge Einsteins spesielle relativitetsteori er det ikke mulig å akselerere et materielt legeme til lysets hastighet, som dermed er den definitive øvre grensen for bevegelse. Men hvis vi som et tankeeksperiment prøver å følge en person i et slikt håpløst rekordforsøk, vil det skje interessante ting underveis. Ved svært høye hastigheter vil vi konstatere at personens klokke begynner å gå langsommere enn klokker utenfor romskipet. Alle lengdemålinger i bevegelsesretningen vil dessuten gi et mindre resultat enn hvis målingen ble foretatt i stillstand. De to effektene kalles henholdsvis tidsforlengelsen og lengdeforkortningen. De er beslektet med det såkalte aberrasjonsfenomenet, som er kjent av alle som har kjørt bil i regnvær – mesteparten av regndråpene ser ut til å treffe bilen forfra. Forsøkspersonen i det ultraraske romskipet vil oppleve lysets aberrasjon i ekstrem grad: Himmellegemene vil se ut til å samle seg rett foran romskipet – ikke bakenfor, slik man kunne forledes til å tro ut fra en rekke science fiction-filmer. Jo mer man nærmer seg lyshastigheten, jo mer vil strålingen fra det synlige universet komme fra et punkt som ligger rett foran i bevegelsesretningen. Ellers vil det faktisk ikke være noe uvanlig å merke om bord i romskipet når akselerasjonen opp til lyshastigheten først er overstått. En av grunnsetningene i relativitetsteorien er nemlig at jevn bevegelse verken kan merkes eller måles.