Ifølge Einsteins spesielle relativitetsteori er det ikke mulig å akselerere et materielt legeme til lysets hastighet, som dermed er den definitive øvre grensen for bevegelse. Men hvis vi som et tankeeksperiment prøver å følge en person i et slikt håpløst rekordforsøk, vil det skje interessante ting underveis. Ved svært høye hastigheter vil vi konstatere at personens klokke begynner å gå langsommere enn klokker utenfor romskipet. Alle lengdemålinger i bevegelsesretningen vil dessuten gi et mindre resultat enn hvis målingen ble foretatt i stillstand. De to effektene kalles henholdsvis tidsforlengelsen og lengdeforkortningen. De er beslektet med det såkalte aberrasjonsfenomenet, som er kjent av alle som har kjørt bil i regnvær – mesteparten av regndråpene ser ut til å treffe bilen forfra. Forsøkspersonen i det ultraraske romskipet vil oppleve lysets aberrasjon i ekstrem grad: Himmellegemene vil se ut til å samle seg rett foran romskipet – ikke bakenfor, slik man kunne forledes til å tro ut fra en rekke science fiction-filmer. Jo mer man nærmer seg lyshastigheten, jo mer vil strålingen fra det synlige universet komme fra et punkt som ligger rett foran i bevegelsesretningen. Ellers vil det faktisk ikke være noe uvanlig å merke om bord i romskipet når akselerasjonen opp til lyshastigheten først er overstått. En av grunnsetningene i relativitetsteorien er nemlig at jevn bevegelse verken kan merkes eller måles.
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.