Hva er polarlys?

Polarlys er praktfullt, men hvordan blir det til, og finnes det på andre planeter?

Alle planeter med en atmosfære vil ha en form for nordlys, men det må et magnetfelt til for å få samme struktur på ­lyset som på Jorden.
Corbis/Polfoto
Alle planeter med en atmosfære vil ha en form for nordlys, men det må et magnetfelt til for å få samme struktur på ­lyset som på Jorden.

Polarlys er fellesbetegnelsen for nordlys og sørlys. Det internasjonale navnet er aurora, oppkalt etter romernes gudinne for morgenrøden som i utseende kan ligne polarlysets rødlige glød. Polarlyset oppstår over Jordens poler når energirike partikler fra Solen støter sammen med jordatmosfæren.

Nordlyset ser vi vanligvis bare i et belte rundt Jorden mellom 60 og 70 grader nord, mens sørlyset er tilsvarende aktivt i hovedsak mellom 60 og 70 grader sør. Når Solen er eks­tra aktiv, kan man ha flaks og se polarlyset helt ned til cirka 50 grader, noe som hos oss betyr de nordlige delene av Sentral-Europa.

Solaktiviteten er et uttrykk for mengden av partikler som forlater Solens gravitasjonsfelt. Partikkelstrømmen avhenger blant annet av antallet solflekker på soloverflaten. Økt sol-aktivitet betyr kraftigere bombardement av partikler mot Jordens magnetfelt. Det har som resultat at både nordlyset og sørlyset blir kraftigere og sprer seg over et større område. De to ringene av lys rundt polene er i bunn og grunn speilbilder av hverandre, og i de solaktive periodene er det særlig den røde fargen som er synlig på langt hold.

Fargen skyldes oksygenatomer i 300–400 kilometers høyde, noe som forklarer hvorfor lyset kan ses over store avstander. Ned til cirka 100 kilometers høyde avgir både nitrogen og oksygen lys, som man ser i kraftig gulgrønt, kombinert med rødfiolett eller blått lys.

Polarlys finnes også på andre planeter. Jupiter har her en lysring rundt nord- og sydpolen.

Polarlys er ikke enestående for Jorden. Alle planeter med en atmosfære viser en lysreaksjon på solvindpartiklene, men det må et magnetfelt til for å få samme lysstruktur som på Jorden. Saturn og Jupiter har magnetfelt som ligger parallelt med aksen de dreier rundt, og de har derfor en ring av lys rundt nord- og sydpolen. Når magnetfeltene ikke er parallelle med planetaksen, som på Uranus og Neptun, blir bildet mer rotete.

Solvind skaper polarlys

Polarlyset oppstår over jordpolene når energirike partikler etter utbrudd på Solen slår inn i jordatmosfæren. I polarstrøkene bøyes magnetfeltet inn mot polene, og strømmen av ladede partikler skaper et elektrisk felt som særlig påvirker molekylene ytterst i atmosfæren.

Det er mengden av solpartikler som styrer styrken i polarlyset. Når det er magnetiske stormer, sender Solen mange flere partikler av sted. Med en forsinkelse på én til tre dager gir det et nordlys som er mye kraftigere enn normalt.

Nytt våpen mot virus

Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.

Få et gratis prøvenummer

Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.

Påmelding nyhetsbrev

Gratis nyhetsbrev fra Illustrert Vitenskap. Påmelding her

Gallup

Følg med i Rombloggen

Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.

National Geographic

Haier eter gris på havbunnen

Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.

Bestill nå: Få valgfri pakke + ekstra premie

Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.

Mangler du en gave til fødselsdagen?

Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.