I de aller fleste stjernene i universet blir energien skapt når hydrogen smelter og forvandles til helium i stjernens indre. Gravitasjonen presser gassene i stjernen sammen og gjør trykket og temperaturen i dens indre høyt nok til at denne fusjonsprosessen kan foregå. En stjerne som Solen brenner stille og rolig i milliarder av år. På et tidspunkt vil imidlertid Solen slippe opp for brensel i kjernen. Hydrogenet vil være oppbrukt, bare helium er igjen. Det skjer om seks milliarder år.
Men mellomstore stjerner som Solen har gardert seg mot bare å brenne opp når hydrogenet i kjernen tar slutt. Kjernen av helium faller nemlig sammen når det ikke lenger er fusjonskraft som kan stå imot gravitasjonen, og det får temperaturen til å stige. Varmen stråler ut til det hydrogenet som fortsatt er utenfor kjernen, og det innleder sammensmeltingen av hydrogenkjerner.
I et kuleskall rundt kjernen fusjonerer hydrogen til helium. Når det skjer, svulmer stjernen opp og blir mange ganger større. Men da faller temperaturen på overflaten, og det får også stjernens farge til å endre seg. Den får et rødlig skjær og blir følgelig til en rød kjempe. Temperaturen i kjernen av den røde kjempen kan bli så høy at helium fusjonerer til karbon, men til slutt brenner stjernen opp, og alt som blir igjen av den, er en diffus, tåkelignende sky.
Hvis man byttet ut Solen med en rød kjempe, ville den nådd helt ut til og forbi Jorden.
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.