Hva bruker vi lillehjernen til?

En lillehjerne har de fleste dyr, men brukes den i det hele tatt til noe?

Alle pattedyr, fugler, fisker, krypdyr og amfibier har en lillehjerne som har som hovedoppgave å kontrollere og koordinere bevegelser.

Når man vil gjøre en bevegelse, er det aller først storhjernen som tar initiativ til muskelbevegelsen. Men før disse nervesignalene blir formidlet til musklene, blir de tatt under bearbeiding av lillehjernen. Den jevner ut og koordinerer bevegelsene slik at musklene i for eksempel armen, hånden og fingrene arbeider perfekt samstemt når vi rekker armen frem etter en gjenstand. Lillehjernen mottar også informasjon fra sansene og bearbeider dem, slik at bevegelsene kan justeres hvis gjenstanden for eks­empel flytter på seg.

Med alvorlige skader i lillehjernen kan man likevel bevege seg, men det skjer ofte både ukoordinert og langsomt. Et annet typisk symptom etter en skade går ut på at musklene er ute av stand til å regulere sin hastighet og styrke. Det kan blant annet føre til at et velment kjærtegn blir til et slag.

Lillehjernen koordinerer kroppsbevegelsene

Bevegelser settes i gang i bevegelsessenteret i pannelappen, men det er lillehjernen som koordinerer og jevner ut bevegelsene.

1. 1. Hjernens bevegelsessenter (rødt) aktiverer armmusklene og informerer lillehjernen om den planlagte bevegelsen

2. Sanseceller (blått) i armen gir beskjed til lillehjernen og sansesenteret bl.a. om armens posisjon og berøring.

3. Lillehjernen (gult) vurderer den planlagte bevegelsen og gir beskjed til bevegelsessenteret om bevegelsen må koordineres eller ikke.

Nytt våpen mot virus

Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.

Få et gratis prøvenummer

Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.

Påmelding nyhetsbrev

Gratis nyhetsbrev fra Illustrert Vitenskap. Påmelding her

Gallup

Følg med i Rombloggen

Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.

National Geographic

Haier eter gris på havbunnen

Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.

Bestill nå: Få valgfri pakke + ekstra premie

Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.

Mangler du en gave til fødselsdagen?

Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.