Har flyene med seg oksygenbeholdere?

Vanlig flyhøyde for et stort passasjerfly er 10 000–11 000 m. Konsentrasjonen av oksygen i luften er omtrent den samme i denne høyden som på bakken, men trykket er bare en firedel. Det betyr at det er vanskeligere for kroppen å oppta oksygenet. Av samme grunn er fjellklatrerne nødt til å gå langsomt oppover for å venne kroppen til lavere trykk i høyden. Temperaturen utenfor flyet er også svært lav – rundt minus 50 °C – og derfor blir både temperaturen og trykket holdt kunstig oppe i kabinen. Trykket i kabinen er likevel mindre enn ved jordoverflaten – omtrent som på toppen av et 2000 m høyt fjell.
Under hele turen tar flyet inn frisk luft. Det skjer rett foran motoren, der luften først blir komprimert før den brukes til forbrenning i motoren. Litt av den komprimerte luften ledes ut i kabinens ventilasjonssystem, mens litt også blir brukt til å holde trykket i kabinen oppe. Flyet har altså ikke med seg ekstra luft på turen, men det har en nødforsyning av oksygen. Dette oksygenet kan brukes hvis det går hull på en rute slik at det livsviktige trykket forsvinner. Oksygenet lages av oksygengeneratorer ved oppvarming av visse kjemikalier. Det rekker bare til noen få minutters forbruk, så etter et slikt uhell, som heldigvis skjer uhyre sjelden, må flygeren straks få flyet ned i en høyde der man kan puste fritt.